ʿAbd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

ʿAbd (عبد) er et arabisk ord som betyr «tjener» eller «slave».

I religiøs sammenheng betyr ʿAbd én som tjener Gud, og brukes vanligvis om profeten Muhammed, eller som førsteledd i muslimske eller kristne navn. Innen islam blir det satt foran et av Guds 99 navn, og kan ifølge muslimsk tradisjon ikke brukes før andre navn eller uttrykk, ettersom en ikke skal tjene og lyde andre enn Gud. Vanlige sammensetninger er Abdul, Abdullah, Abd al-Rahman, Abd al-Halim, Abd al-Qadir og Abd al-Wahid.

Kristne arabarere kan ha navn som Abd al-Masih («tjener av Messias»), Abdul Salib («tjener av korset») eller Abdul Yasu` («tjener av Jesus»).

En tidlig leder av bahai, Abbas Effendi, tok tittelen Abdulbahá, der bahá regnes som det hundrede og viktigste navnet på Gud.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • John Bowker, red. (2000), «'Abd», The Concise Oxford Dictionary of World Religions, Oxford University Press 
  • John Bowker, red. (2000), «'Abdu'l-Baha», The Concise Oxford Dictionary of World Religions, Oxford University Press 
  • John L. Esposito, red. (2003), «Abd», Oxford Dictionary of Islam, Oxford University Press