«St. Olaf»
| «St. Olaf» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Fregatt | ||
| Bygget | 1856 ved Horten Verft | ||
| Sjøsatt | 9. september 1856 | ||
| Skjebne | Solgt i 1925 til opphugging | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 2182 tonn | ||
| Lengde | 70,8 m | ||
| Bredde | 12,8 m | ||
| Dypgående | 5,7 m | ||
| Framdrift | 1 compound dampmaskin, 1 propell. 1200 I.hk. Maks fart: 10,5 knop (kun damp) | ||
| Bestykning | 1 x 5 riflet forladekanon og 1 x 6,5 riflet forladekanon som stevnskyts, 20 x 6,5 glattløpede kanoner, bredside, og 12 5 riflede, bredside. | ||
| Mannskap | 500 mann | ||
Dampfregatten «St. Olaf» var et norsk krigsskip som ble bygget i en tid da Norges økonomi og vilje til å bygge marine for alvor tok seg opp igjen etter ufreden i 1807–1814. Fregatten ble bygget ved Marinens hovedverft i Horten og ble sjøsatt 9. september 1856, temmelig sent for et stort treskip. Bombeartilleriet hadde alt begynt å gjøre seg gjeldende, og slaget på Hampton Roads 9. mars 1862 under den amerikanske borgerkrigen, skulle bli dødsstøtet for de store treskipene.
Opprinnelig hadde St. Olaf en dampmaskin på 150 i.HK, men denne ble oppgradert i 1867.
Fregatten hadde en stor besetning, og var dyr å holde i drift. Den var bare ute på fire tokt, og fra 1875 lå den i opplag på Hortens havn, mens den i 1892 ble omdannet til kullholk. Den ble solgt til opphugging i 1925.
Gallionsfiguren til St. Olaf ble skåret av treskjærer Ole Jakobsen Laulo. Figuren er tatt vare på og er å finne på Marinemuseet i Horten. Dette er trolig den mest kjente av Laulos gallionsfigurer.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, Eide Forlag, 1995.