«Freia» (fregatt fra 1828)
| «Freia» | |||
|---|---|---|---|
 Marinemuseets modell av «Freia» | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Skip | ||
| Bygget | 1828 ved | ||
| Tekniske data | |||
«Freia» var en seilfregatt bygget på Marinens Hovedverft i Horten og sjøsatt 25. august 1828. Skipet ble bygget for Den kongelige norske marine og var byggenummer én ved verftet.[1][2]
Skipet hadde en besetning på 344 mann og var 44,2 meter langt. Opprinnelig førte det 2 kanoner på 60 pund, 24 kanoner på 24 pund og 18 kanoner på 18 pund. I 1863 ble skipet bygget om til losjiskip, og i 1870 ble det hugget opp.
Konstruktør og hoveddriftskilde for fregattens konstruksjon var Norges første skipsbygningsinspektør, Carl Christian Lous (1782–1837).[2]
En nøyaktig, 8 meter lang modell av skipet er utstilt i Marinemuseet i Horten.[2]
Et militært bygg på Karljohansvern bærer samme navn og er kalt opp etter fregatten.
På grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, måtte skipet sjøsettes med baugen først. Slik sjøsjetting er sjelden, og skjedde kun to ganger i Horten Verfts historie. Den siste gangen var i 1983, 155 år senere, da verftets siste båt (supplyskipet Finn Barents) ble sjøsatt med baugen først.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jan Ingar Hansen (16. november 2014). «Fregatter etter 1814 / Fregatter / Fartøysklasser / Marinens fartøyer 1814–2014 / Marinemuseet / Forsvarets museer - Website Interface». forsvaretsmuseer.no. Besøkt 27. desember 2018. «Freia var det første større fartøy som ble bygget på det nye etablissementet på Horten. En 5 meter lang modell, som befinner seg på Marinemuseet, ble ferdig allerede i 1820, og denne ble brukt i undervisningen ved Fredriksvern. Etter en lang byggetid ble Freia så sjøsatt i august 1828, som det første større fartøy fra det nye verftet på Horten. Frem til den ble ominnredet til losjiskip, var Freia bare utrustet i 6 perioder à 4-5 måneder. På sitt første tokt i 1832 inngikk den en periode i en svensk-norsk eskadre, der den også fikk æren av å ha en svensk fregatt underlagt seg. På toktet i 1844 ble den det første fartøy som heiste det nye norske flagget. Dens siste utrustning i 1854 var ekstraordinær og en del av en svensk-norsk eskadre som ble etablert på grunn av den spente situasjonen under Krim-krigen.»
- ^ a b c Jan Ingar Hansen (15. august 2011). «Første seilskuta / Skipsbyggeriet og marineverftet / Karljohansvern / Sjøforsvarets baser, stasjoner og anlegg / Sjøforsvaret - organisasjon, avdelinger og drift 1814–2016». www.forsvaretsmuseer.no. Marinemuseet / Forsvarets museer. Besøkt 27. desember 2018.
- ^ «Behovet for et ankerfeste». www.gjengangeren.no (norsk). 10. november 2012. Besøkt 27. desember 2018. «Da seilfregatten Freia fikk byggenummer 1 i 1828, måtte skipet på grunn av sin konstruksjon og behovet for oppdrift, sjøsettes med baugen først. Slikt hørte sjeldenhetene til, det skulle gå 155 år før det samme skjedde igjen. Vervens siste båt, supplyskipet Finn Barents, ble nemlig sjøsatt på samme måte.»