Hameln

Hameln er en by ved elven Weser i den nordtyske delstaten Niedersachsen. Den ligger i landkretsen Hameln-Pyrmont. Byen er særlig kjent gjennom eventyret Rottefangeren fra Hameln, som den lokale tradisjonen daterer til år 1284. Eventyret spilles hver sommer på autentiske steder. Byen har 58 761 innbyggere (2004).

Historie

I år 802 eller 812 oppførte den saksiske grev Bernhard og hans frue Christina en kirke ved deres gods i Hameln. De døde begge barnløse i 826, og besittelsen gikk over til riksabbediet Fulda. De grunnla her et benediktinerkloster ved den gunstig beliggende Weserovergangen, og stedet nevnes første gang som Hamela eller Hameloa.

Etterhvert utviklet det seg et kjøpsted rundt klosteret, og Hameln nevnes som by i år 1200. Dermed hørte Hameln til en av de aller eldste byene i det tidligere kongeriket Hannover.

Abbediet Fulda, representert gjennom sine stiftsfogeder grevene av Everstein, hadde makten over Hameln i det 12. og 13. århundre. Den geistlige overhøyhet lå hos bispedømmet Minden. Hamelns borgerhær, som biskopen ikke vil akseptere, blir slått ved slaget i Sedermünder i 1260. Hertug Albrecht av Brandenburg får fogedretten over Hameln i 1268, og bekrefter byens til da innehatte privilegier i 1277.

I 1284 skal alle byens barn ha vandret ut av byen og forsvunnet. Dette utviklet seg til rottefangereventyret og gjorde senere byen verdensberømt. Dateringen stammer fra senmiddelalderen.

Byen ble medlem av Hansaforbundet i 1426, og i 1540 ble reformasjonen gjennomført.

I det 16. århundre fulgte stor næringsmessig vekst, som varte frem til tredveårskrigen. I konkurransen mellom det rike kjøpmannsborgerskapet og landadelen oppsto de praktfulle weser-renessansebygningene, som den dag i dag preger bybildet.

I løpet av tredveårskrigen okkuperte kong Christian IV av Danmark byen i 1625 i egenskap av kommandant for den nedersaksiske rikskretsen. Han ble ledsaget av den keiserlige feltherre Tilly. Den keiserlige okkupasjonen varte til 1633, da hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg og de svenske troppene omringet de keiserlige styrkene, som måtte kapitulere etter sitt nederlag ved Hessisk Oldendorf.

I 1664 begynte utbyggingen av byen som welfisk hovedfestning, og byen ble omgitt av stjerneformede bastioner.

I 1690 fikk franske hugenottiske flyktninger slå seg ned i byen gjennom hertugelig privilegium.

Den første statlige skipssluse i elven Weser ble åpnet i 1734. Tre fort ble anlagt omkring byen mellom 1774 og 1784 av kong Georg III av Storbritannia og Hannover, og Hameln utviklet seg til den sterkeste festningen i det daværende kurfyrstendømmet Hannover.

Etter slaget ved Jena kapitulerte Hameln uten kamp mot Napoleon i 1806, og byens befestninger ble på franskmennenes ordre ødelagt. Dette åpnet imidlertid for byens videre utvidelse.

I 1866 ble Hameln, etter 700 års welfisk styre, preussisk.

Byen idag

Bydeler

• Afferde
• Hastenbeck
• Halvestorf
• Haverbeck
• Hilligsfeld
• Sünteltal
• Klein Berkel
• Tündern
• Wehrbergen
• Rohrsen

Kjente personer fra Hameln

• Karl Philipp Moritz, forfatter

Eksterne lenker

• Offisiell side
• Lokal avis
• historiske fotografi fra Hameln