DAB

DAB, en forkortelse for Digital Audio Broadcasting, altså digital lydkringkasting. DAB er betegnelsen på det digitale radiosystemet som er ment å overta for det analoge FM-nettet. Den europeiske DAB-standarden ble utviklet mellom 1987 og 1990 som en del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147.

Det er vanlig å sende flere DAB-radiokanaler på samme frekvens, en såkalt blokk. DAB er tildelt frekvensområdet 174 – 240 MHz og 1452-1491 MHz. 174 – 240 MHz kalles bånd 3, og deles inn i kanalnummer 5 til 13 og med tilleggsbokstav A til D. 1452 – 1491 MHz kalles L-båndet. Nummereringen er L1-L23. For eksempel sendes Norge Riks på kanal 12D (229,072MHz).

En vanlig påstanden om DAB-radio, er at det gir CD-kvalitet på lyden. Da tenker man gjerne på målingshyppigheten, eller samplingsfrekvensen, som er 48 kHz for DAB og 44,1 kHz for CD. Dette er hurtig nok til at de øvre frekvenser av det hørbare området kan overføres. Av større betydning for kvaliteten, er om lyden er komprimert etter digitaliseringen, og i så fall hvordan. CD-lyd er ukomprimert, mens DAB er MP2-komprimert. DAB er kritisert av mange for å være en gammeldags teknisk løsning, mye fordi det benyttes MP2-komprimering av lyden, i stedet for nyere teknikker. Men MP2-formatets fordel er at det har en større toleranse for feil bitfeil en mer kompakte om moderne formater som ACC+ og WMA, og dermed vil MP2 være bedre egnet for den norske topografien. MP2 er samme standard som brukes som lyd på DVD.

Kvaliteten på digitalt komprimert lyd avhenger av hvor stor mye båndbredde kringkasteren velger å tildele radiokanalen. For MP2 regnes 192 kb/s som et minimum for høy-kvalitets gjengivelse av musikk, mens 256 kb/s er nødvendig for vanskelig materiale. [1] 224 kb/s tilsvarer omtrent vanlige FM-sendinger ved gode mottagerforhold som f.eks. FM-radio via kabel. Men luftbåren FM er sjelden like bra i praksis da FM lett lar seg påvirke av interferens, og dermed fremstår likevel DAB for mange som et bedre lyd-alternativ. Tale kan gå langt lavere uten plagsom forringelse.

I Norge brukes MP2-komprimering i 192 kb/s for krevende musikkanaler som NRK P1 og NRK Alltid Klassisk, 160 kb/s for P2, og 128 kb/s for lettere musikkanaler som NRK P3 og P4, og 64 kb/s mono for talekanaler som NRK Alltid Nyheter. [2]

Nyere variant av DAB, slik som DAB-2 og DMB, innfører bedre komprimeringsmetoder i den forstand at man kan oppnå høyere kvalitet for en gitt båndbredde. Dersom dette innføres i Norge vil ikke nødvendigvis eksisterende mottagere måtte byttes ut da flere komprimeringsmetoder kan overføres parallelt.

En offentlig utredning fra desember 2005 anbefaler slukking av FM-nettet og overgang til DAB innen 2014.[3], [4]

Praktiske konsekvenser

• DAB-sendinger er en bedre måte å utnytte radiobølgespekteret på enn dagens analoge sendinger. En total overgang til digitale sendinger vil gjøre det mulig å sende flere kanaler samtidig over et område.
• Digitale radiosendinger kan sendes med samme frekvens fra flere sendere som overlapper hverandres kringkastingsområder. I slike situasjoner vil interferens skade signalkvaliteten, så derfor gjøres ikke dette med radiosignaler som bærer analog informasjon, som FM og AM. Grunnen til at man likevel kan gjøre det med digitale signaler, er at signalkvaliteten ikke påvirker informasjonen i et digitalt signal.
• Radiolyttere vil ikke lenger trenge å bry seg om frekvenser, ettersom radioen finner ut av det selv.
• Når signalet først er digitalt, er det ikke grenser for hva slags informasjon som kan overføres.
• Fordi DAB-signaler sendes på høyere frekvens enn FM-båndet, og særlig AM, vil de ikke nå like godt rundt fjell og fjorder. Jordklodens krumning vil også begrense rekkevidden av DAB-sendinger i større grad enn for radiosignaler med lavere frekvens. En bølges evne til å spre seg bak en hindring bestemmes av bølgelengden.
• Neste generasjons DAB-signaler - DMB - vil kunne inneholde multimediasignaler som video og bilder, og sendes over samme sendenett, samtidig som dagens DAB-signaler kan gå paralellt.
• DMB-signaler er tiltenkt håndholdte, mobile tv-løsninger, men fremtidens DMB-mottakere vil også ta i mot DAB-radio.

Eksterne lenker

• DABDigitalradio.no
• forskning.no