Yves Vander Cruysen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yves Vander Cruysen
Født9. mars 1963Rediger på Wikidata
Uccle
Død24. nov. 2020[1]Rediger på Wikidata (57 år)
BeskjeftigelseKrønikeskriver, journalist Rediger på Wikidata
NasjonalitetBelgia

Yves Vander Cruysen (født 9.mars 1963 i Uccle i Belgia, død 24. november 2020 i Bruxelles) var en belgisk journalist, historiker og politisk aktivist som hadde vervet som oldermann (schepen) av Waterloo.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter studier i journalistikk begynte Cruysen sin karriere i det yrket for avisene L'Avenir og L'Instant. Han ble så talsmann for den vallonske økonomiminister og startet flere fjernsynsprogrammer, som Les balades de Sandrine og L'odyssée de l'Objet. Han hjalp med å uppgradere åstedet for slaget ved Waterloo og satt i styret for Wallonie-Bruxelles Tourisme.

Han var oldermann for kultur i Waterloo fra 1991 til sin død, og provinsråd for Vallonsk Brabant fra 1999 til sin død. Cruysen grunnla Wallimage, var administrator av Fondation Folon og startet Belgo-Festival de Waterloo. Han startet også Waterloo Historical Film Festival}, Grandes Conférences Historiques de Waterloo, og Association de promotion du cinéma belge CinéWa. Han skapte «Waterloo Connection», som fremmet internasjonal oppmerksomhet rundt slaget ved Waterloo.[2]

Yves Vander Cruysen døde av covid-19 den 24. november 2020 på Saint-Luc-sykehuset i Bruxelles i en alder av 57 år.[3]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Trois siècles d’Histoire à Waterloo (1987)
  • Les Cent Jours de Waterloo (1990)
  • Waterloo (1996)
  • Récits de guerre en Brabant wallon (2004)[4]
  • Un siècle d’histoire en Brabant wallon (2007)
  • La Wallonie vue par les grands écrivains (2011)
  • Curieuses histoires des aventures belges. Quand nous partions à la conquête du Monde (2011)[5]
  • Curieuses histoires des inventeurs belges (2012)[6]
  • Pierre Minuit, l’homme qui acheta Manhattan (2013)[7][8]
  • Made in France, non c’est du Belge (2013)[9]
  • Waterloo démythifié (2014)[10]
  • De Waterloo à Sainte-Hélène (2015)
  • Les plus belles traces de Victor Hugo en Belgique (2016)[11][12]
  • Waterloo, 70 000 ans d’histoires (2017)[13][14]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.dhnet.be[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «De l’Antarctique aux Caraïbes». La Voix de l'Est. 4. oktober 2017. 
  3. ^ «Le premier échevin de Waterloo, Yves Vander Cruysen, est décédé du coronavirus». DH Les Sports. 25. november 2020. 
  4. ^ «Des récits de guerre pour éviter de «banaliser» la guerre». DH Les Sports. 16. november 2004. 
  5. ^ «Curieuses histoires des aventures belges». RBTF. 8. februar 2011. 
  6. ^ «Les Belges, inventeurs de génie». DH Les Sports. 8. februar 2012. 
  7. ^ «New York? Gesticht door een Belg». De Morgen. 19. oktober 2013. 
  8. ^ «'Niet een Hollander, maar een Belg stichtte New York'». De Volkskrant (nederlandsk). 21. oktober 2013. 
  9. ^ «"Les Belges n’ont pas le crâne vide"». DH Les Sports. 23. februar 2014. 
  10. ^ «De Hugo à Abba, dix choses insolites sur Waterloo». Le Point (fransk). 18. juni 2015. 
  11. ^ «Yves Vander Cruysen, Le plus belles traces de Victor Hugo en Belgique». AREAW (fransk). 25. mars 2016. 
  12. ^ «Victor Hugo: «Moi, je les aime fort ces bons Belges!»». Le Point. 19. mai 2016. 
  13. ^ «70.000 ans d’histoires insolites sur Waterloo». DH Les Sports. 24. mai 2017. 
  14. ^ «Une monographie de plus de 450 pages consacrée à Waterloo». RBTF. 24. mai 2017. Arkivert fra originalen 24. mai 2017. Besøkt 11. februar 2021.