Worshipful Company of Drapers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Worshipful Company of Drapers (kortform Drapers' Company) er et av laugene i City of London. Det fulle navnet er The Master and Wardens and Brethren and Sisters of the Guild or Fraternity of the Blessed Mary the Virgin of the Mystery of Drapers of the City of London. Organisasjonen ble grunnlagt i 1361, og fikk sitt kongelige charter tre år senere. Det ble inkorporert, det vil si at det ble et registrert selskap med spesielle rettigheter, i 1438, og var det første selskapet som fikk rett til å føre våpen.

Opprinnelig var lauget en handelsorganisasjon for ull- og tøyhandlere. Den var en av de mektigste organisasjoner i London, og over hundre overborgermestere har vært medlem. Den første som hadde dette embetet, Henry Fitzailwyn, skal ha vært medlem. Under bosetningen i Ulster eide den områder i Londonderry, blant annet ved Moneymore og Draperstown. Sistnevnte by er oppkalt etter lauget.

I dag er lauget en veldedig, seremoniell institusjon, som blant annet tilbyr utdanning. Den har blant annet skaffet til veie tomten og noen av bygningene til Queen Mary College, som tilhører University of London, og den administrerer Henry Lucas Hospital, som tilbyr pleie til ubemidlede. Hovedkvarteret er Drapers' Hall, vis-à-vis London Stock Exchange. Hallen leies ut til banketter, noe som gir gode inntekter.

Tre prinser som ingen ventet skulle bli konger, har vært medlem:

Dronning Elisabeth II av Storbritannia og kong Harald V av Norge er medlemmer.

I rangordningen mellom laugene er Drapers' Company nr. 3, og regnes dermed som et av «Great Twelve City Livery Companies». Dets motto er Unto God Only Be Honour and Glory.