William Wilberforce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
William Wilberforce
Født24. aug. 1759[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wilberforce House
Død29. juli 1833[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
London
BeskjeftigelsePolitiker, filantrop, antislaveriaktivist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 1st Parliament of the United Kingdom (1st Parliament of the United Kingdom, 1801–1802)
  • member of the 2nd Parliament of the United Kingdom (2nd Parliament of the United Kingdom, 1802–1806)
  • member of the 3rd Parliament of the United Kingdom (3rd Parliament of the United Kingdom, 1806–1807)
  • member of the 4th Parliament of the United Kingdom (4th Parliament of the United Kingdom, 1807–1812)
  • member of the 5th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias parlament, 1812-1818, 1812–1818)
  • member of the 6th Parliament of the United Kingdom (6th Parliament of the United Kingdom, 1818–1820)
  • member of the 7th Parliament of the United Kingdom (7th Parliament of the United Kingdom, 1820–1825)
  • member of the 15th Parliament of Great Britain (Storbritannias 15. parlament, 1780–1784)
  • member of the 16th Parliament of Great Britain (Storbritannias 16. parlament, 1784–1790)
  • member of the 17th Parliament of Great Britain (Storbritannias 17. parlament, 1790–1796)
  • member of the 18th Parliament of Great Britain (Storbritannias 18. parlament, 1796–1801) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt John's College
Pocklington School
Hull Grammar School
EktefelleBarbara Spooner Wilberforce (1797–)[5][6]
FarRobert Wilberforce[5][7]
MorElizabeth Bird[5][7]
SøskenSarah Wilberforce[5]
Barn
6 oppføringer
Samuel Wilberforce[5]
Robert Isaac Wilberforce[5]
Henry William Wilberforce[5]
William Wilberforce[5]
Elizabeth Wilberforce[5]
Barbara Wilberforce[5]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Storbritannia[8]
GravlagtWestminster Abbey
Signatur
William Wilberforces signatur

William Wilberforce (født 24. august 1759 i Kingston upon Hull i England, død 29. juli 1833 i Chelsea ved London) var en britisk filantrop og politiker for tory-partiet. Han var anfører for anti-slaveri-kampanjen i Storbritannia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ved bibellesning gjennomgikk han en religiøs oppvåkning og konversjon til evangelikal kristendom som skulle bli skjellsettende for hans virke, både politisk, sosialt og kirkelig, det siste særlig gjennom sin lederrolle innen Claphamsekten. Han søkte råd fra venner som John Newton, en ledende evangelikal anglikansk geistlig, om han kanskje skulle holde seg unna politikken og vie seg helt til forkynnelse og filantropisk arbeid, men fikk det sterke råd å forsterke sitt politiske engasjement.

William Wilberforce var medlem av Underhuset fra 1780 til 1825. I ungdommen var han nær venn av William Pitt den yngre og forfektet radikale handlinger som blant annet parlamentsreformer og katolsk emansipasjon (likestilling). Wilberforce var en av grunnleggerne av Church Mission Society, av Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, og Society for Suppression of Vice.

Fra 1787 arbeidet han utrettelig for å få opphevet slavehandel og slavehold i de britiske kolonier. I 1807 ble det vedtatt forbud mot slavehandel. Wilberforce fokuserte dermed sitt arbeid med å virke for et lovforbud mot slavehold. Allerede i 1816 fremla han et lovforslag om reduksjon av antallet slaver i britisk Vestindia, og da regjeringen fra 1823 forberedte den fullstendige slaveemansipasjon (slavelikestillingen), engasjerte han seg heftig for det i debatter i Underhuset. Fra 1825 levde han av helsegrunner tilbaketrukket. Han døde den 29. juli 1833 i Chelsea, tre dager etter at slaveriet var blitt vedtatt avskaffet i Storbritannia.

Wilberforce var opprørt over mangelen av protestantisk misjon i India, og benyttet i 1793 anledningen da Det britiske Ostindiakompanis charter skulle fornyes at det ble innarbeidet klausuler som forpliktet handelskompaniet til å sørge for lærere og kapellaner som skulle virke for indernes «religiøse forbedring». Forsøket strandet i første omgang, idet kompaniet mente at dette ville skade deres handelsinteresser. Men Wilberforce forsøkte på nytt da charteret skulle fornyes i 1813. Han anklaget britene i India for hykleri og rasefordommer og fordømte visse aspekter ved hinduismen, særlig kastesystemet, småbarnsdrap, polygami og suttee (enkebrenning).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Wilberforce, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0072188[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wilberforce-william[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p31975.htm#i319741, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]