Wikipedia:Navnekonvensjoner/Flerspråklige områder i Italia
For å oppnå en noenlunde standardisert håndtering av geografiske navn (og for å unngå å måtte ta stilling til delvis betente debatter om språklig undertrykkelse osv.) foreslås de følgende navnekonvensjoner for geografiske navn i flerspråklige områder i Italia. Bakgrunnen er at Italia har mange språklige minoriteter, og at flere av disse tales av befolkningsflertallet i større eller mindre områder, og/eller at flere av språkene har offisiell status.
Retningslinjene er som følger:
- Stedets navn på språk som brukes av minst 10 % av befolkningen, skrives halvfeit som alternative navn.
- Sorteringen av de halvfeite navnene skjer etter to kriterier:
- Navn på offisielle språk kommer før navn på språk som ikke er offisielt anerkjent. (Språk som har offisiell status på regions-, provins- eller kommunenivå, regnes som offisielle.)
- Blant offisielle språk sorteres navnene etter de respektive språkandelene. (Navnet på det mest brukte språket først osv.)
- I infobokser nevnes samtlige disse halvfeite navnene i samme rekkefølge. (I kommune-infobokser krever dette at feltet «nomeComune=» tas i bruk; ellers settes sidenavnet automatisk inn som kommunens navn.)
- Ytterligere navn kan angis kursivt i parentes bak de(t) halvfeite navn(ene).
- Artikkelnavnet er det første halvfeite navnet. Dobbelte navn (f.eks. «Meran-Merano») kan misforstås og skal ikke brukes.
- Det bør lages omdirigeringer fra de andre navnene, i hvert fall alle halvfeite og den italienske.
- Hvis det skulle finnes et norsk navn, brukes bare dette i halvfeit, mens resten skrives kursivt og settes i parentes.
- Språkene for de respektive navnene skal også angis i parentes, i hvert fall for de kursive navnene og hvis flere navn er halvfeite. (Denne språkangivelsen bør ikke lenkes til artikkelen om språket, siden det er forstyrrende. Språkforholdene bør uansett omtales lenger nede i artikkelen, og her kan og skal språkene selvfølgelig lenkes til sine respektive artikler.)
Befolkningen som legges til grunn er den som bor i den enheten som omtales i artikkelen – det være seg en region, provins, kommune, by, dal eller lignende. Tallene om språkbruk som legges til grunn, bør være fra de nyeste tilgjengelige tellingene. For Syd-Tirols vedkommende er tallene tilgjengelig her (pdf på italiensk og tysk).
Ved ubebodde geografiske enheter (fjellgrupper, topper, fjellpass, elver osv.) brukes språkene fra de tilstøtende kommunene. Her må det nok utvises en viss grad av skjønn.
Eksempler på bruk:
- (Italiensktalende flertall, mer enn 10 % tysktalende.)
- «Brixen (tysk) eller Bressanone (italiensk; ladinsk Persenon eller Porsenù) er Syd-Tirols tredje største by ...»
- (Tysktalende flertall, mer enn 10 % italiensktalende.)
- «Pustertal (italiensk Val Pusteria) er en av Tirols største daler ...»
- (Tysktalende flertall, mindre enn 10 % italiensktalende.)
- «Gherdëina (tysk Grödnertal eller Gröden, italiensk Val Gardena) er an alpedal i Dolomittene ... »
- (Ladinsktalende flertall og mer tysktalende enn italiensktalende, men begge under 10 %)
- «Aostadalen (italiensk Valle d'Aosta, fransk Vallée d'Aoste, frankoprovençalsk Vâl d'Aoûta) er en italiensk autonom region ...»
- (Italiensktalende flertall, men Aostadalen er å foretrekke på norsk; frankoprovençalsk tales av flere innbyggere enn fransk, men bare fransk er offisielt språk ved siden av italiensk.)
- (Elven renner gjennom overveiende tyskspråklige kommuner først, så gjennom rent italienskspråklige, de siste overveier.)
- «Eisack (italiensk Isarco) er den største bielven til Adige ...»
- (Elven renner gjennom et område der den italienske språkandelen i gjennomsnitt ligger under 10 %.)