Wikipedia:Kandidatsider/Bokhandlerprisen

Bokhandlerprisen

Jeg spådde en gang at vi på Wikipedia ville nå en dekningsgrad og et kvalitetsnivå hvor 98 % ferdige Gode lister hang klare som moden frukt, ferdige til å plukkes. Det har ikke skjedd i samme grad som jeg håpte på. Men noen ganger kommer jeg over lister som denne, hvor årevis med ordentlig ryddig leksikonarbeid er gjort av folk som LassiS (diskusjon · bidrag) og Kimsaka (diskusjon · bidrag) og mange andre. Det eneste jeg trengte å gjøre i dag for å gjøre den nominasjonsklar, var å finne et par kilder som vurderer prisen. M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 08:35 (CEST)

God liste

1. For M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 08:35 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 09:11 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 22:12 (CEST)
4. For Semikolon (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 01:45 (CEST)
5. For H@r@ld (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 00:56 (CEST)

Kommentarer

Ingressen kan med fordel inneholde opplysninger om når prisen ble etablert, og også om hvem som har vunnet den flere ganger. - 4ing (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 10:38 (CEST)

@4ing: Gjort Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 11:04 (CEST)

Det hadde selvsagt vært fint med artikler om flere av utgivelsene (under 25 % av utgivelsene har egen artikkel), men det er også viktig at de eksisterende artiklene faktisk nevner at forfatteren mottok Bokhandlerprisen for utgivelsen. Det har jeg nå rettet opp i. Dernest bør det fremgå av hver biografi at vedkommende har mottatt Bokhandlerprisen, og for hvilken utgivelse. Dette har jeg ikke gått igjennom systematisk. Kanskje vi også burde ha en kategori for mottakere av Bokhandlerprisen, og en kategori for utgivelsene? - 4ing (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 12:18 (CEST)

Vi har visst Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen. Skal sjekke om alle er lagt inn der. - 4ing (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 13:10 (CEST)

@4ing: en slik gjennomgang er et helt betimelige krav. Jeg har begynt med de eldste. Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen finnes allerede som du selv sier, og jeg foreslår at vi bruker den samme kategorien for personene og bøkene. Det har fungert i et lignende tilfelle tidligere. mvh M O Haugen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 13:14 (CEST)

Tenker ofte "står det noe interessant i denne artikkelen som aldri kunne blitt skrevet på de offisielle nettsidene til emnet?" når jeg vurderer nytten av en Wikipedia-artikkel. I dette tilfellet har det virkelig aldri vært større faglige debatter og kritikk av hvem som tildeles prisen? Har den noen skjevheter mot noen bestemte undersjangre/lesegrupper/politiske motiver/personfeider eller lignende? Noen berømte utelatelser? I tillegg til viderelenking er jo omtale som går ut over hva som ellers neppe ville stått på bokhandlerforeningen.no H@r@ld (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 01:33 (CEST)

@H@r@ld: i utgangspunktet skal jo dette være en trivelig og ukontroversiell pris som lokker folk tilbake til bokhandelen for å kjøpe flere bøker. Dette er ikke litteraturprisen for avantgardepoesi; og det framgår jo allerede av Wandrup-sitatet som står i artikkelen. I en tidligere versjon av artikkelen sto det at prisen har et preg av etterpåklokskap, men det er en subjektiv observasjon fra min side, jeg har ikke funnet noen kilder til den. Etterpåklokskapen arter seg i at mange av prisene er delt ut for neste bok til en forfatter som slo gjennom med forrige bok: Wassmo fikk den for Det stumme rommet, ikke for Huset med den blinde glassveranda; Lars Saabye Christensen fikk pris for Bly, ikke for Beatles; Gaarder for pris for boka etter Sofies verden; Ambjørnsen for den tredje av Elling-bøkene; Loe for L - som er vesentlig svakere enn Naiv. Super og Tatt av kvinnen; Ragde for bind 2 i Berlinerpoplene osv.
Fordi prisen foregår i en bokhandelkontekst med de premissene som det setter, er det også vanskelig å peke på utelatelser. På samme måte som man ikke kan klandre en flodhest for at den ikke er en sjiraff, så kan man heller ikke klandre Bokhandlerprisen for å være det den er. Både i samtid og ettertid er det f.eks. lett å påpeke at Skammen (1996) av Bergljot Hobæh Haff er en rikere og dypere roman enn Ambjørnsens Brødre i blodet; sett med en litteraturkritikers og litteraturhistorikers blikk. Skammen vant da også to andre priser det året. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 08:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 09:44 (CEST)

---