Wikipedia:Kandidatsider/Binders

Binders

Her er det både mytekverking og fakta fra dagliglivets historie. Godt anbefalt-nivå, fra den allsidige Bruker:Roede. MHaugen 21. mar 2008 kl. 16:08 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 21. mar 2008 kl. 16:08 (CET)
2. For Jon Harald Søby 29. mar 2008 kl. 10:55 (CET)
3. For Helge Høifødt 29. mar 2008 kl. 11:17 (CET)
4. For --Harald Haugland 29. mar 2008 kl. 11:21 (CET)
5. For. Kom faktisk over denne siden via tilfeldig side-funksjonen, og synes det var veldig bra lesning (: --Eivind (d) 29. mar 2008 kl. 11:44 (CET)
6. For F.bendik 29. mar 2008 kl. 13:53 (CET)
7. For Ovesen 29. mar 2008 kl. 14:40 (CET)
8. For --Harry Wad (HTM) 29. mar 2008 kl. 18:08 (CET)
9. For Finn Rindahl 30. mar 2008 kl. 20:25 (CEST)
10. For – Mvh Tpb 31. mar 2008 kl. 12:34 (CEST)

Kommentarer

Jeg savner et bilde av en binders i vanlig bruk. Mvh Røed (d · en) 21. mar 2008 kl. 17:14 (CET)

Dette er en morsom og spennende artikkel. Introens beskrivelse av hvorfor bindersen virker er et høydepunkt! Språket er prikkfritt.

• Men hvor lang er en standard binders i millimeter - i naturlig form og hvis man bretter den helt ut? Hvor store er de største bindersene (skulpturbinders unntatt)?
• Hva er verdens årsproduksjon (antall binders! - ikke tonn e.l.)? Og produksjonen fordelt på land.
• Taper bindersen terreng, eller er det nok byråkratisering i verden til å oppveie disse unge kollegene som ikke skjønner gleden ved alltid å ha både store og små binders på pulten, men bare maser om at rekvisitaskapet skal inneholde minnepinner?
• Introen gir informasjon som ikke kommer igjen etter innholdsfortegnelsen, og det bryter vel med konvensjon for introduksjon, uten at det oppleves som et problem
• Jeg ville like en referanse eller to til de teknologihistoriebøkene som det vises til, og kanskje én faghistorisk kilde om bruken av binders som samholdsymbol under krigen

Å få denne artikkelen på anbefaltlisten hever wikipedia! Helge Høifødt 29. mar 2008 kl. 11:33 (CET)

Hva med å ta inn en setning om at det ikke er en norsk oppfinnelse i innledningen? SaraS 29. mar 2008 kl. 11:44 (CET)

Jeg er glad for alle godord om bindersartikkelen og skal overveie å supplere med noe stoff som reaksjon på de gode forslagene. Men det er fint om andre også bidrar. Hvem vil skaffe et bilde av binders «i vanlig bruk» til erstatning for det lite meningsbærende bildet av en del fargerike binders som nå står innledningsvis?

Helges utfordringer tar jeg på alvor! Hvis det ikke bryter mot Wikipedias forbud mot å publisere egenforskning, skal jeg utarbeide formelen for å beregne ståltrådens lengde som en funksjon av bindersens totale lengde. Den største seriøse binders jeg har sett, er forresten 11,5 cm lang og 4,1 cm bred. Verdens årsproduksjonen skal jeg også gi et anslag på - hentet fra Biografisk Leksikons artikkel om Vaaler. Men fordelingen på land er en oppgave for andre med bedre tid. Et avsnitt som avgjort skal inn, kommer til å handle om alternative bruksområder. Her er Peter Englund en autoritet: «Samtidigt finns det få ting som är så användbara: de kan brukas till att rensa öron eller naglar, laga BH-band eller CD-Romläsare. Göra pedagogiska modeller av polymerer eller helt enkelt beskjuta kollegor. Spillet är också ofantligt. En annan undersökning, suspekt i sin precision, påstår att av 100.000 gem förstörs runt 14.000 under telefonsamtal medan 15.000 bare tappas bort.» Når det gjelder binders som motstandssymbol, krever det en gjennomgåelse av aviser fra krigens tid. Frimerkeposten fra 1999 (ved lanseringen av bindersfrimerket) gjengir et utklipp fra ikke angitt avis med følende notis:

«Til veiledning for publikum meddeles:

Av Reichskommissar Terbovens forordning av 25. september 1940 om forbud mot de politiske partier i Norge følger at det er forbudt å bære merker, tegn, emblemer, klæsplagg og lignende som vil kunne opfattes som uttrykk for en demonstrasjon mot de i nevnte forordning gitte bestemmelser.» Det fremgår ikke eksplisitt at også binders er forbudt. Notisen er også gjengitt i Krigsleksikon. Guri Hjeltnes skriver noe om binders i boken Hverdagsliv fra 1986. Om nødvendig skal jeg også forhøre meg om dette hos Hjemmfrontmuseet.

Til slutt i artikkelen vil jeg gjerne sette inn et bilde av bindersfrimerket fra 1999. Er det noen som kjenner til reglene for å publisere bilder av norske frimerker? Er det fritt fram, eller er Posten restriktiv? Roede 1. apr 2008 kl. 21:18 (CEST)