Wiślanere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wiślanerne (polsk Wiślanie) var en lekhitisk stamme som fra det 7. århundre bebodde områdene som i dag utgjør Lille-Polen. I det 9. århundre dannet wiślanerne en stammestat, med hovedsentre i Kraków, Wiślica, Sandomierz og Stradów. Sannsynligvis ble de underlagt Stor-Mährens konge Svatopluk I, som var vasall av keiser Arnulf, og wiślanernes hertug ble tvunget til å motta dåpen. Etter en senere periode med tsjekkisk dominering, ble wiślanernes land kontrollert av polanerne sent i det 10. århundre og inkorporert til Polen.