When the boys return
| When the boys return | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Dokumentarfilm | ||
| Utgivelsesår | 2012 | ||
| Prod.land | Norge | ||
| Aldersgrense | Tillatt for alle (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Tone Andersen | ||
| Produsent | Tone Grøttjord Anita Rehoff Larsen | ||
| Sjeffotograf | Tone Andersen | ||
| Klipp | Jesper Osmund | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Nader Khallaf
Mohammed Jamil Abu Maria Hamze Mahfouz Mahran Yousef Lafi Yazan Yousef Lafi Malik Hisham Al-Shareef Ahmad Raed Jawabreh Mohammad Nawwaf Jawabreh Ayham Naser Al-Jundi Mohammad Gamal Abu Maria Sami Amer Abu Joudeh Sayyed Mohammad Awad Malik Sleibi | ||
| Prod.selskap | Sant & Usant | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
When the boys return er en norsk dokumentarfilm fra 2012, regissert av Tone Andersen. Filmen hadde premiere på International Documentary Film Festival Amsterdam 20. november 2012[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
When the boys return følger tenåringsgutter som deltar i en terapigruppe etter å ha sluppet ut fra israelske fengsler. Etter å ha blitt revet bort fra familiene sine måneder tidligere, møter de nå utfordringene ved å returnere tilbake til livet utenfor murene.
Mohammad Jamil (15) ble løslatt fra fengsel forrige sommer, og han kan klarer ikke helt å ta seg sammen og han ender ofte opp i krangler med faren sin eller i nye konfrontasjoner med israelske soldater. Han vil ikke tilbake på skolen igjen og moren til Mohammad er redd for at han vil bli arrestert igjen.
Mahran (20) ble arrestert som fjortenåring, og livet han hadde utenfor murene ser ut til å ha stoppet opp. Fem år etter at han ble løslatt er han fortsatt ikke tilbake på skolen, har ikke jobb og bruker tiden sin alene med videospill om natten.
Hamze (16) vil komme seg så langt vekk fra flyktningleiren som mulig. Han tar ekstra kurs for å kunne studere, men klarer ikke å konsentrere seg og lar aggresjonen sin gå ut over familien.
Å fortelle om hva de har opplevd til omverdenen er ikke lett for guttene, men de er stadig plaget av minnene fra innsiden av fengslene. I terapien begynner de å åpne seg opp og forteller om frykten og marerittene de fortsatt sliter med. På det tredje terapimøtet møter ikke Malik opp. Soldatene kom for å arrestere han tre dager tidligere. Samme uke blir også faren til Mohammad Jamil avhørt av myndighetene. På tross av alt som har skjedd med dem, har guttene fortsatt drømmer og fremtidsplaner. Mahran vil bli pilot når okkupasjonen tar slutt, andre vil bli advokater og en annen doktor.
Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]
- Al Jazeera Film Festival Best medium length Documentary in the Child & Family award section.[2]
- Awards of the 16th Olympia International Film Festival Olympia Festival, Childrens Jury – Nominert[3]
- Prix Europa - TV DOCUMENTARY - Nominert [4]
- Social Impact Media Awards – Special jury mentions – Documentary - Special mention [5]
Anmeldelser[rediger | rediger kilde]
Filmen har mottatt relativt middelmådige anmeldelser.[6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «When the boys return». International Documentary Film Festival Amsterdam. Arkivert fra originalen 13. august 2014. Besøkt 14. august 2014.
- ^ http://marhaba.com.qa/jcc-honours-the-best-films-featuring-family-and-child-issues-at-international-documentary-film-festival/[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2014. Besøkt 13. august 2014.
- ^ http://www.nfi.no/omnfi/presse/pressemeldinger/sant-usant-med-to-nominasjoner-til-prix-europa
- ^ http://simaawards.org/2013-winners/
- ^ «DocGeeks: Anmeldelse». Arkivert fra originalen 13. august 2014. Besøkt 13. august 2014.
- ^ «The Multicultural Politic: Anmeldelse». Arkivert fra originalen 28. mars 2015. Besøkt 13. august 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) When the boys return på Internet Movie Database
- (nl) When the boys return på MovieMeter
- (en) When the boys return på Rotten Tomatoes
