Wang Mang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wang Mang

Wang Mang (kinesisk: 王莽, pinyin: Wáng Mǎng, stilnavn Jujun 巨君; født 45 f.Kr., død 6. oktober 23 e.Kr. i Chang'an) var grunnleggeren av det kortlivede Xin-dynastiet som avløste Det vestlige Han-dynasti i Kina. Han var også den eneste keiseren dette dynastiet hadde. Han betraktes som usurpator av den rettmessige keisertrone i tradisjonell kinesisk historiografi og skildres dermed deri i et negativt lys.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wang Mang kom fra en fremstående familie av Han-aristokratisk slekt. En av hans tanter på farssiden var hovedkonsort (viktigste side-hustru) til keiser Yuan og var mor til keiser Cheng.

Virke i Han-keiserdømmet[rediger | rediger kilde]

Kina i år 2 e.Kr.

Wang Mang tok av sin egen rikdom og hjalp de nødstilte, og forfremmet mange fremstående menn. Han ble raskt keiserrikets mest populære mann. Hans ydmykhet kan eksemplifiseres ved en hendelse da en rekke aristokratiske kvinner som besøkte hans syke mor forvekslet hans enkelt kledte kone med en tjenerinne.

Keiser Cheng døde uten arvinger i 7 f.Kr. Wang-familien ble da overskygget av to klaner av den etterfølgende keiser Ais slekt. Wang Mang avventet, vendte tilbake til sitt vassalområdet og holdt lav profil. Samtidig steg bare hans popularitet, ikke minst etter at han tvang sin nest eldte sønn til å begå selvmord etter å ha drept en slave.

Wang Mangs tante overlevde både keiser Ais mor og bestemor. Keiser Ai døde i 1 f.Kr., også han uten etterfølgere.

Ved makten[rediger | rediger kilde]

Som enkekeiserinne gjorde tanten da sin myndighet gjeldende og tilbakekalte straks Wang Mang. Sammen innsatte de en gutt til åtte år til ny keiser, og Wang Mang ble da de facto rikets hersker. For å skjule sine egne ambisjoner og dermed lettere kunne konsolidere sin makt, nølte han ikke med å få også sin eldste sønn drept. Hans popularitet tiltok ved at han donerte store pengebeløp (som normaløt ville ha gått til lønninger og bonuser i embedsverket) til hjelp for de fattige og tilø å etablere skoler i alle rikets distrikter. Han klarte raskt å utmanøvrere sentrale medlemmer av den keiserlige Han-familien.

For disse dåder ble Wang Mang priset som en helgenaktig skikkelse på linje med hertugen av Zhou.

Xin-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Knivmynt fra Wang Mangs tid

Etter å ha forgiftet den unge keiser og innsatt et spebarn til keiser i 5 e.Kr. tok Wang Mang tittelen fungerende keiser, og etter en rekke gunstige himmelske tegn og uten særlig opposisjon utropte han «det nye dynasti» (Xin-dynastiet, Xin = «ny») i 9 e.Kr.. Vanligvis regnes Xin-dynastiet fra dette år, skjønt noen historiske oversikter angir året før, år 8.

Wang Meng startet med omfattende reformer i pakt med sin egen lesning og forståelse av det gamle Zhou-dynastiets politiske synstem. I tillegg til en reorganisering av statsbyråkratiet og innføringen av en ny kalender, introduserte han reguleringer av handelen og annen økonomisk virksomhet. Han foreskrev også strenge straffer mot enhver som motsatte seg hans reformer. Dermed fikk han også mange i mot seg.

Det viktigste var imidlertid at han iverksatte jordreformer. For helt siden Han-keiser Wudis ekspansive regjeringstid fra 141 f.Kr. til 87 f.Kr. hadde avstanden mellom fattig og rik vokst voldsomt. Mot slutten av det første århundre f.Kr. kom det derfor til en rekke alvorlige bondeopprør som utgjorde en trussel mot keisermakten. Wang Meng forstod at den største faren for rikets sikkerhet var landeiernes enorme makt, og bekjempet dette ved å erklære all landeiendom som statseiendom. Den konfiskerte jorden begynte han så å redistribuere blant bondebefolkningen, og forbød kjøp og salg av land. Men landeierne motsatte seg dette.

Ettersom svært mange embedsmenn selv var landeiere var det ingen som hjalp Wang Mang til å sette reformene ut i livet. På ti år gikk han fra å ha vært umåttelig populær til å få stadif flere imot seg. Nostalgien for det gamle Han-styret vokste. Bøndene gjorde på nytt opprør; flere opprør brøt ut i år 17 e.Kr. Det farligste bondeopprøret ble kalt «de røde øyenbryns opprør», fordi det ble anført av et hemmelig selskap hvis medlemmer farvet øyenbrynene røde. Vidtgående ødeleggelser fulgte. Opprørerne klarte å trenge inn i hovedstaden, Chang'an, og Wang Meng ble drept i sitt palass den 6. oktober i år 23.

Hans avhogde hode ble beholdt som et trofé (det ble bevart til det gikk tapt under en brann i år 295). Så klarte en allianse av landeiere og tilhengere av Han-dynastiet klarte å slå ned opprørene, og gjeninnsette Han-regimet i 25 e.Kr..

Det Han-regimet som ble etablert etter Wang Mangs styre går under navnet det østlige Han-dynasti.

Historisk kilde[rediger | rediger kilde]

Viktigste kilde for Wang Mangs regjeringstid er historieverket Han Shu. Det ble til mellom 36 og 110 e.Kr., forfattet av Ban Biao, Ban Gu og Ban Zhao, og behandler tiden fra begynnelsen av det vestlige Han-dynasti frem til Wang Mang usurperte tronen. Ettersom Han Shu ble til under det østlige Han-dynasti, som styrtet Wang Mang, er fremstillingen nok heller på den negative side.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Bielenstein: The restoration of the Han dynasty. With prolegomena on the historiography of the Hou Han shu, i Bulletin of the Museum of Far Eastern Antiquities, bind 26, 1954, s. 1–209
  • Helfried Ehrend: Die Münzen des Wang Mang. Ein Katalog, Speyer, 1998, Speyerer numismatische Beiträge, bind 14
  • Victor H. Mair, Sanping Chen, Frances Wood: Chinese Lives, Thames&Hudson, 2013, ISBN 978-0-500-25192-8
  • Rudi Thomsen: Ambition and Confucianism. A biography of Wang Mang, Aarhus University Press, Aarhus, 1988, ISBN 87-7288-155-0