Wang Mang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wang Mang (født 45 f.Kr., død i oktober 23 e.Kr. i Chang'an) var grunnleggeren av det kortlivede Xin-dynastiet som avløste Det vestlige Han-dynasti i Kina. Han var også den eneste keiseren dette dynastiet hadde.

Etter keiser Han Wudis ekspansive regjeringstid hadde avstanden mellom fattig og rik vokst voldsomt. Mot slutten av det første århundre f.Kr. kom det derfor til en rekke alvorlige bondeopprør som utgjorde en trussel mot keisermakten.

Wang Mang, som kom fra en fremstående familie, ble tronregent i 8 f.Kr. Han ble etter kort tid avsatt, men klarte raskt å utmanøvrere sentrale medlemmer av den keiserlige Han-familien. Året etter, i 9 f.Kr., hadde han klart å gripe makten. Vanligvis regnes Xin-dynastiet fra dette år, skjønt noen historiske oversikter angir året før, år 8.

Wang Mang forstod at den største faren for rikets sikkerhet var landeiernes enorme makt. Han bekjempet dette ved å erklære all landeiendom som statseiendom. Den konfiskerte jorden begynte han så å redistribuere blant bondebefolkningen, og forbød kjøp og salg av land. Men landeierne motsatte seg dette. Ettersom svært mange embedsmenn selv var landeiere var det ingen som hjalp Wang Mang til å sette reformene ut i livet. Bøndene gjorde på nytt opprør. Det farligste bondeopprøret ble kalt «de røde øyenbryns opprør», fordi det ble anført av et hemmelig selskap hvis medlemmer farvet øyenbrynene røde. Vidtgående ødeleggelser fulgte. Men en allianse av landeiere og tilhengere av Han-dynastiet klarte å slå ned opprørene, og gjeninnsette Han-regimet i 25 e.Kr..

Det Han-regimet som ble etablert etter Wang Mangs styre går under navnet det østlige Han-dynasti.