Walter Spitzer (epidemiolog)
| Walter Spitzer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1937[1] Asunción | ||
| Død | 2006[1] | ||
| Beskjeftigelse | Epidemiolog | ||
| Utdannet ved | Yale University University of Toronto | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Arbeidssted | McGill University McMaster University | ||
Walter O. Spitzer (født 19. februar 1937 i Asuncion i Paraguay, død 27. april 2006) var en kanadisk epidemiolog og professor i epidemiologi og helse ved McGill University, en stilling han innehadde fra 1975 til sin pensjonering i 1995.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Walter Spitzer var eldste sønn av de baptistiske misjonærer Paul Rosenberg og Elsa Spitzer,[3][4]
Han fikk sin doktorgrad i medisin fra University of Toronto i 1962 of sin Master of Public Health fra Yale University i 1970.[2]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1969 til 1975 var Spitzer ved fakultetet på McMaster University.[2] Han ble fakultetsmedlem på McGill i 1975, og ble kreditert med å at bragt dets Fakultet for epidemiologi og biostatistikk til nye og mer kollegiale omstendigheter.[4] Han var fakultetsleder fra 1984 til 1993.[5] Hanvar grunnleggende medredaktør av Journal of Chronic Diseases i 1982, som han og medredaktør Alvan Feinstein gav det nye navnet Journal of Clinical Epidemiology i 1988. De var medredaktører frem til 1994.[6] Spitzer var også medlem av Quebec Task Force on Spinal Disorders, sammenkalt i 1983.[7] Han ble innvalgt i Institute of Medicine i 1985.[8]
Spitzer ble kjent for sin forskning opmpotensielt adverse effekter av orale prevensjonsmidler.[9][10] Han er også blitt kreditert som en sentral peson for utviklingen av det moderne system for evidensbasert medisin, sammen med Archie Cochrane og David Sackett.[11]
Spitzers pådro seg anklager om «ableistisk» forskningstilnærming, noe å grunn av en karakteristikk om mennesker med autismespekterforstyrrelser som å ha «a terminal illness... a dead soul in a live body.»[12]
Spitzer døde den 27 april 2006 av komplikasjoner etter en bilulykke.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0123048, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Shapiro, S. (27. juli 2006). «In Memoriam: Walter O. Spitzer (1937-2006)». American Journal of Epidemiology. 164 (6): 607. doi:10.1093/aje/kwj288.
- ^ «Walter O. Spitzer». Arkivert fra originalen 6. desember 2014. Besøkt 7. januar 2023.
- ^ a b Sackett, Dave (Juni 2009). «Walter O. Spitzer 1937–2006». Journal of Clinical Epidemiology. 62 (6): 565–566. PMID 19345562. doi:10.1016/j.jclinepi.2008.12.007.
- ^ «Past Departmental Chairs». Epidemiology, Biostatistics and Occupational Health (engelsk). Besøkt 28. januar 2018.
- ^ Chambers, Larry W. (Oktober 2006). «Walter O. Spitzer 1937–2006, Co-Editor, Journal of Chronic Disease 1982–1988 and Clinical Epidemiology 1988–1994». Journal of Clinical Epidemiology. 59 (10): 1015–1016. doi:10.1016/j.jclinepi.2006.07.003.
- ^ Hadler, Nortin (2008). Worried Sick: A Prescription for Health in an Overtreated America. University of North Carolina Press. s. 279. ISBN 9780807882719.
- ^ «Walter Spitzer». Institute of Medicine Directory. 30. november 2014. Arkivert fra originalen 30. november 2014. Besøkt 28. november 2017.
- ^ Dyer, C (3. august 2002). «Judge dismisses test case on third generation pill.». BMJ (Clinical Research Ed.). 325 (7358): 237. PMC 1123767
. PMID 12153913. doi:10.1136/bmj.325.7358.237.
- ^ «Safety boost for third generation Pill». BBC News. 30. august 2002. Besøkt 27. november 2014.
- ^ Dahm, Phillip (2010). Evidence-based Urology. John Wiley & Sons. s. 18. ISBN 9781444390322.
- ^ Silberman, Steve (2005). Neurotribes.
