Vodskov-Østervrå Jernbane

Vodskov-Østervrå Jernbane (VØ) var en dansk privatbane i Nordjylland 1924-50.

Historie[rediger | rediger kilde]

En bane fra Vodskov til enten Østervrå eller Dybvad var en del av jernbaneloven av 27. mai 1908, og 30. april 1914 ble det gitt tillatelse til en bane til Østervrå. På tross av at grunnarbeidet ble utlyst i 1916 og for det meste var ferdig i 1919-20, ble skinnene først innkjøpt i 1922, da prisene var fallende og man ønsket å kjøpe dem så billig som mulig.

Østervrå-Frederikshavn (skrinlagt)[rediger | rediger kilde]

Den neste store jernbaneloven fra 1918 inneholdt en ca. 25 km lang forlengelse til Frederikshavn med mulighet for mellomstasjoner i Søholt, Stenhøj, Gærum og Vrangbæk. Staten ville betale 50% av anleggskostnadene, men det ble aldri utstedt konsesjon, og banen Østervrå-Frederikshavn ble som de fleste andre prosjekter i denne loven ikke realisert.^[1]

Strekningsdata[rediger | rediger kilde]

Åpnet: 20. mai 1924
Lengde: 36,8 km
Sporvidde: 1.435 mm
Skinnevekt: 22,5 kg/m
Maks. stigning: 12,5 ‰
Maks. hastighet: 45 km/t
Nedlagt: 31. mars 1950

Stoppesteder[rediger | rediger kilde]

Vodskov stasjon ved km 0,0 – forbindelse med Sæbybanen (Nørresundby-Sæby-Frederikshavn).
Skytteplantagen holdeplass fra 1929.
Uggerhalne stasjon ved km 4,5 med 96 m lastespor.
Brusholt holdeplass ved km 5,9 fra 1929.
Lyngdrup holdeplass ved km 6,8 med 74 m lastespor.
Frederikshvile holdeplass ved km 9,0.
Hjallerup stasjon ved km 10,7 med 253 m kryssingsspor og 200 m lastespor.
Clausholm holdeplass fra 1928.
Bjørnholm stasjon ved km 13,8 øst for Ørum med 96 m lastespor.
Kildedal holdeplass.
Klokkerholm stasjon ved km 17,5 med 94 m lastespor.
Røgelhede stasjon ved km 20,3 med 86 m lastespor.
Kirkegård holdeplass fra 1928.
Hellum stasjon ved km 24,6 med 194 m kryssingsspor og 144 m lastespor.
Musted holdeplass fra 1928.
Kirkholt holdeplass ved km 28,7 med 50 m lastespor.
Mylund stasjon ved km 30,1 med 88 m lastespor.
Vester Mylund holdeplass fra 1937.
Villestrup holdeplass ved km 32,3.
Vejen holdeplass fra 1935, mergelsidespor fra 1932.
Østervrå stasjon ved km 36,5 – forbindelse med Hjørring-Hørby Jernbane.

Bevarte stasjonsbygninger[rediger | rediger kilde]

Vodskov, se Sæbybanen. De øvrige stasjonsbygningene m.m. var tegnet av Sylvius Knutzen og er alle bevart.

Uggerhalne: Ledvej 7
Hjallerup: Jernbanegade 7
Bjørnholm: Trøjdrupvej 32
Klokkerholm: Klintevej 10
Røgelhede: Røgelhedevej 102
Hellum: Yrsavej 5
Mylund: Dårbakvej 100 - banens høyeste punkt

Østervrå, se Hørbybanen.

Det finnes fremdeles vognhaller med vanntårn i Vodskov og Østervrå.^[2]

Driften[rediger | rediger kilde]

Damptogene brukte 73-105 minutter på å tilbakelegge 37 km, motortogene 60-73 minutter.

Banen gikk gjennom et tynt befolket område. Tre stasjoner – Bjørnholm, Røgelhede og Mylund – var helt øde beliggende, og banen var startet så sent, at det ikke oppsto stasjonsbyer på slike steder. Det første driftsåret ga et lite overskudd, men det ble banens eneste.

Det ble arbeidet på å oppnå driftssamarbeide med Aalborg Privatbaner, men da formanden for VØ var amtmann i Hjørring og de fleste stasjoner lå i Hjørring Amt, ble VØ 1. april 1939 fusjonert med Hirtshalsbanen, Hjørring-Løkken-Aabybro Jernbane og Hjørring-Hørby Jernbane til Hjørring Privatbaner (HP).

Det var vanskelig å legge en kjøreplan, som ga gode forbindelser i begge ender av banen. Man prioriterte at det i Vodskov skulle være god forbindelse til og fra Aalborg, og fra 1946 lot man et par år motortogene kjøre direkte til Aalborg, men til gjengjeld var det i Østervrå lange ventetider, hvis man skulle videre til Hjørring eller Hørby-Sæby.

Nedleggelsen[rediger | rediger kilde]

I 1948 foreslo Hjørring Privatbaner for kommunene en modernisering, som ikke omfattet VØ, men dog bevarte den. Det forslaget var for dyrt, så banebestyrelsen fremmet et annet forslag, hvor VØ ble nedlagt, så dens skinner kunne brukes til forbedring av Løkkenbanens spor. Dette forslaget ble vedtatt på Hjørring Privatbaners generalforsamling 15. desember 1949 tross flere kommuners og amtsrådsmedlemmers støtte til bevarelse av banen.

31. mars 1950 ble banen nedlagt i stillhet. 1. august 1950 startet sporopptakningen i Vodskov. Sporet fra Hellum til Østervraa ble benyttet til grustransport fra banens grusgrav i Hellum inntil 1952, da også dette stykket spor ble fjernet.