Vladimir av Bulgaria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vladimir av Bulgaria var hersker over Bulgaria fra 889 til 893. Han ble fyrste av Bulgaria da faren hans, Boris Mikael I, bestemte seg for å trekke seg tilbake til et kloster etter å ha regjert i 36 år. Ifølge enkelte forfattere var årsaken til dette rent religiøs, men ifølge andre hadde han blitt ramma av sykdom.

Den eldste av Boris Mikaels sønner – Rasatte, eller Vladimir, ble utnevnt til ny fyrste. Vladimir nøt ikke samme popularitet som faren hans hadde hatt. I 892 undertegna han en avtale med den tyske kongen Arnulf av Kärnten mot Stormähren, og indirekte mot det bysantinske riket. Dette var et alvorlig steg bort fra den probysantinske politikken som landet hadde fulgt de foregående 30 åra. En annen kontroversiell beslutning var Vladimirs forsøk på å gjeninnføre den gamle hedenske religionen og forby kristendommen. Disse handlingene førte til allmenn misnøye blant befolkninga.

Vladimir fikk ikke mulighet til å fullføre politikken sin, ettersom faren hans kom tilbake fra klosteret og tok makta for andre gang. I mellomtida beordra Boris Mikael at sønnen hans skulle tas til fange og, ifølge enkelte tradisjoner, gjøres blind, som straff. Boris Mikael valgte seinere ut sin tredje sønn, Simeon, til ny fyrste.