Viviseksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viviseksjon innebærer kirurgiske og andre medisinske inngrep på levende forsøksdyr i vitenskapelig øyemed. Bildet viser en kanin som har vært utsatt for den omstridte Draize-testen, en test på kaninøyne som ble utviklet av amerikaneren John H. Draize i 1944 for å påvise giftstoffer.

Viviseksjon er vitenskapelige, oftest kirurgiske inngrep på levende forsøksdyr. Slike inngrep gjøres i medisinske dyreforsøk for å finne ut for eksempel hvordan dyr reagerer på forskjellige bakterier, medisiner eller gift. Viviseksjoner omfattet opprinnelig operasjoner og disseksjoner, men begrepet brukes nå også om andre medisinske inngrep som blir utført i vitenskapelig øyemed, for eksempel innsprøyting av medikamenter.

I Norge er ikke forsøk på levende dyr forbudt, men regulert i følge lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73 («Biologiske forsøk med dyr»). Viviseksjoner krever en spesiell tillatelse fra Landsbruksdepartementet, og forsøkene må gjennomføres på en slik måte at dyret ikke lider mer enn det som er strengt nødvendig.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet viviseksjon er dannet av de latinske ordene vivus, som betyr «levende», og secare, «skjære» (sectio betyr «snitt»). Verbet vivisekere betyr å utføre viviseksjon. I overført betydning kan ordet også betegne en hensynsløs og ufølsom undersøkelse av noe vakkert og verdifullt, eller for eksempel av en kunstners privatliv.

Undersøkelse av døde dyr kalles «nekropsi», det vil si likåpning eller obduksjon av dyr.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første dyreforsøkene stammer fra omkring 500 f.Kr., da en fjernet øyne og nyreer på dyr, og sette dem på plass igjen, for å finne ut hvordan synet og nyrene fungerte.

Viviseksjon av mennesker[rediger | rediger kilde]

Gjennom historien har det også vært eksempler på viviseksjon av mennesker. Således anklages «anatomiens far», den greske legen Herofilos (335-280 f.Kr.), av kirkefaderen Tertullian for å ha vivisekert opptil 600 levende fanger. I nyere tid er det mest kjente eksempelet den tyske legen Josef Mengeles forsøk på levende konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig.

Antiviviseksjonisme[rediger | rediger kilde]

Antiviviseksjonisme er den delen av dyrevernbevegelsen som kjemper mot bruk av levende forsøksdyr i vitenskapelige eksperimenter. Personer som er motstandere av viviseksjon på grunnlag av moralsk, religiøs eller annen overbevisning, kalles antiviviseksjonister.

Se også[rediger | rediger kilde]