Viswanatha Satyanarayana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viswanatha Satyanarayana

Viswanatha Satyanarayana (født 10. september 1895, død 18. oktober 1976) var en indisk poet, lyriker og forfatter. Han ble tildelt den prestisjetunge indiske forfatter-prisen Jnanpith Award og han fikk en Padma Bhushan i 1970 for hans mange litterære verker. Hans far var en tilhenger av filantropi.

Etter endt skolegang i bygda der han ble født, begynte Satyanarayana sin videre studier ved National College, Machilipatnam. Han studerte til en mastergrad fra Universitetet i Madras i 1929. Han begynte å skrive poesi i en alder av 14 år. Satyanarayana underviste ved ulike høyskoler og universiteter i Guntur, Vijayawada, Machilipatnam og Karimnagar. I 1961 pensjonerte han seg som rektor og professor ved Statens College i Karimnagar og han viet hele sin tid til skriving, helt frem til hans død, i en alder av 81 år.

Viswanathas litterære verker inkluderer blant annet 30 dikt, 20 skuespill, 60 romaner, 10 kritiske estimater, 35 noveller, 70 essays, 50 hørespill, 10 essays som ble skrevet direkte på engelsk, 10 verk er sanskrit, tre oversettelser. Han har også skrevet 100 introduksjoner og forord til andre forfatters bøker, samt flere radio-forhandlinger. Noen av hans dikt og romaner har blitt oversatt til flere andre språk, deriblant engelsk, hindi, tamil og urdu.