Vemundvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 64°30′59,324″N 11°31′42,982″Ø Vemundvik, som i dag er en del av Namsos kommune i Nord-Trøndelag fylke, var egen kommune fra 1891 til 1963.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fra 1861, inngikk soknene Vemundvik, Namsos og Sævik i Namsos Thinglags Landdistrikt, som oftest kalt Namsos herred. Men i 1891 ble Vemundvik og Klinga utskilt som egne herreder. Vemundvik kommune eksisterte dermed som egen kommune fra 1891 til 1963.
De tidligere kommunene Vemundvik, Namsos og Klinga samt deler av Otterøy og Fosnes kommuner, ble i 1964 slått sammen til Namsos kommune.

Kommuneadministrasjon[rediger | rediger kilde]

Kommunen hadde ni forskjellige ordførere i løpet av de 72 årene Vemundvik var selvstendig kommune. Den første var Anton Ganæs og den siste Peder Myrvold.
Fram til 1913 ble kommunestyremøtene som regel holdt på Alhusstrand i leide lokaler. Det var et sentralt sted i bygda med landhandel, skysstasjon og poststed. I 1913 fikk kommunen bygd eget hus i nærheten av Vemundvik kirke. Her ble kommunale møter holdt og ellers ble huset leid ut til lag og foreninger. Av praktiske grunner ble flere og flere kommunale funksjoner og kontorer flyttet til Namsos, og behovet for huset avtok. I 1952 ble det vederlagsfritt overdratt til Vemundvik Indremisjonsforening.
I 1941 kjøpte kommunen eget hus på Tiendeholmen. Her ble det innredet herredskassererkontor i 2. etasje og leilighet for herredskassereren i 1. etasje. På grunn av lite plass og usentral beliggenhet, ble kontoret snart flyttet til byen. Vemundvik kommunes administrasjon var altså stadig på flyttefot, men de kommunale kontorene lå det meste av tiden i Namsos eller i umiddelbar nærhet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Da Vemundvik kommune ble utskilt i 1891, hadde kommunen 931 innbyggere. Folketallet var hele tiden i vekst, og i 1960 var det økt til 1.863 personer. Veksten kom i hovedsak i nærområdene til Namsos, men da kommunen i 1922 avsto mye areal til byutvidelse for Namsos og mange av kommunens innbyggere ble byborgere, kom et lite tilbakeslag.
Ved folketellingen i 1960 var de fleste sysselsatt i jordbruk og industri. Dernest kom bygg og anlegg, men det var også mange som var sysselsatt i varehandel og transport. Bare to personer drev med fiske.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

I 1891 hadde kommunen vegforbindelse med Overhalla over Engan. Til Namsos gikk det veg gjennom Havika, og i løpet av 1890-årene kom det veg til Namsos over Toddum og Guldvika. Etter krigen kom det veg fra Lavika til ferjeleiet Varpnesset med ferjeforbindelse over Lokkaren til Otterøya.
Veganlegget fra Sørenget til Løding ble fullført i 1928. Forbindelsen sørover til Klinga kommune gikk over Namsen fra ferjeleiet på Høknesnes til ferjeleiet StrømhyldenSpillum. Da Namsenbrua var ferdig i 1922 var dette av stor betydning for vegforbindelsen sørover.

Skoler[rediger | rediger kilde]

I Vemundvik ble det i 1891 opprettet fire skolekretser: Hals, Sørenget, Nordsundet og Bergum. «Storskolen» skulle samles i en eller to av kretsene. I 1892 ble det holdt «småskole» på Høknes, Hals, Sørenget, Landfallvik og Bergum. Nye skolehus ble bygget: Røbergvik skole i 1897 og Hals skole på Guldvik i 1898. I 1902 kom Sørenget skole og i 1926 fulgte Høknes skole.
Fra skoleåret 19481949 ble det holdt framhaldsskole hvert år. Dette varte til 1952. Så var det opphold noen år, men fra 1958-59 ble det holdt felles framhaldsskole med Namsos.
Namdals folkehøgskole ble satt i gang på Hylla ved Namsos høsten 1884 av Marius Hægstad. Siden flyttet skolen fra bygd til bygd i flere år. Fra 1911 fikk skolen fast tilhold i Havika. I 1935 brant skolebygningen ned og skolen ble deretter flyttet til Grong.