Veitel Heine Ephraim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nathan Veitel Heine (Chaim) Ephraim (født 1703 i Berlin, død 16. mai 1775 samme sted) var formann for den jødiske menigheten i Berlin og kongelig prøyssisk «hoffjøde» (Hoffaktor), samt eier av flere gull- og sølvsmedvirksomheter. Veitel er ikke noe fornavn, men et middelaldersk uttrykk for «sønn», dvs. at Veitel Heine er en oversettelse av bar chaim, «sønn av Chaim (Heine)».

Han bidro til å finansiere syvårskrigen (1756–1763), og inndrev krigskontribusjon. Ephraim bygget et stort palé i Berlin, Ephraimpaleet, som ble ferdigstilt i 1766. I forbindelse med en kanalutvidelse i 1935 ble bygningen tatt ned, og først satt opp igjen mellom 1985 og 1987 på nesten samme sted. Rokokkopaléet har siden 1987 vært disponert av Märkisches Museum.

Sammen med Daniel Itzig forsøkte han i 1761 å grunnlegge en skole for fattige barn, men lyktes ikke med dette. I sitt testamente fra 1774 testamenterte han midler til en jødisk skole, som åpnet i 1783 under navnet Veitel Heine Ephraimsche Lehranstalt og eksisterte frem til nazistenes maktovertagelse. I oktober 2005 ble 83 spesielt verdifulle bind fra denne læreanstaltens bibliotek, som stammet fra rabbineren Yehuda Aschkenasy i Hilversum (Nederland), gitt til Universität Potsdam.

Ephraim er begravet på Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte.

Hans sønn Benjamin Veitel Ephraim (1742−1811) falt i unåde hos den prøyssiske regjeringen, og døde fattig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]