Valget i Hessen 2018
| 28. oktober 2018 | |||
|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 67,28 % av 4,37 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| partileder | Volker Bouffier | Thorsten Schäfer-Gümbel | Tarek Al-Wazir og Priska Hinz |
| Parti | CDU | SPD | Grüne |
| Oppslutning | 27 % | 19,8 % | 19,8 % |
| medlemmer av landdagen | 40 |
29 |
29 |
| Endring |  7 |
8 |
 15 |
.jpg) |
 |
||
| partileder | René Rock | Janine Wissler og Jan Schalauske | |
| Parti | FDP | Die Linke | AfD |
| Oppslutning | 7,5 % | 6,3 % | 13,1 % |
| medlemmer av landdagen | 11 |
9 |
19 |
| Endring | 5 |
3 |
19 |
| Sittende regjering | CDU og Bündnis 90/Die Grünen | ||
Valget i Hessen 2018 var det 18. valget til Hessens landdag siden andre verdenskrig. Valget ble avholdt 28. oktober 2018.[1]
Samtidig med landdagsvalget ble det avholdt 15 folkeavstemninger om endringer av delstatens grunnlov. En av folkeavstemningene gjaldt et forslag om opphevelse av adgangen til å avsi dødsstraff og det ble vedtatt med 83,2 % av stemmene.
Valget viste stor tilbakegang for CDU. Partileder og forbundskansler Angela Merkel kunngjorde etter valget at hun ikke ville stille til gjenvalg som partileder i desember samme år.
Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]
Hessens landdag hadde minimum 110 medlemmer, men ordningen med overskuddsmandater kunne ifølge valgreglene gjøre at antallet ble større. Etter valget i 2013 var det 110 medlemmer av landdagen.
Ved valget i 2013 ble CDU det største partiet med 47 medlemmer av landdagen. Nest største parti ble SPD med 37 landdagsmedlemmer, deretter fulgte Bündnis 90/Die Grünen med 14, og Die Linke og FDP med seks medlemmer hver.
Folkeavsteminger[rediger | rediger kilde]
Samtidig med landdagsvalget fant det sted også 15 folkeavstemninger om endringer av delstatens grunnlov. En av folkeavstemningene gjaldt et forslag om opphevelse av adgangen til å avsi dødsstraff. I Tysklands grunnlov (Grundgesetz) fra 1949 er dødsstraffen opphevet, og den omfattet også Hessen. Forslaget om endring i delstatsforfatningen gjorde dette klart.[2][3]
Hessens befolkning bestemte under folkeavstemningen i 2018, med 83,2 % av stemmene å endre bestemmelsen i Hessens grunnlov som ga hjemmel for dødsstraff.[4]
Valgresultat[rediger | rediger kilde]
Valget resulterte i en sterk tilbakegang for CDU (-11,3 %) og SPD (-10,9 %). De øvrige partiene, og særlig Bündnis 90/Die Grünen opplevde fremgang. AfD kom inn i delstatsforsamlingen for første gang. Landdagen besto etter valget av 137 medlemmer.[5]
Valgresultatet for CDU medførte at daværende kansler og partileder Angela Merkel at hun ikke kom til å stille til gjenvalg som partileder i 2018. Hun ville imidlertid sitte som forbundskansler ut perioden.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Ihr Wahlkreis: Alle Zahlen zur Landtagswahl in Hessen». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ «Volksabstimmungen 2018». Wahlen in Hessen (tysk). 23. mai 2018. Arkivert fra originalen 17. juli 2018. Besøkt 26. august 2018.
- ^ «Gesetz zur Änderung der Artikel 21 und 109 der Verfassung des Landes Hessen». Wahlen in Hessen (tysk). 23. mai 2018. Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 26. august 2018.
- ^ «Landtagswahl und Volksabstimmungen 2018 | Statistik.Hessen». statistik-hessen.de (tysk). Arkivert fra originalen 8. november 2020. Besøkt 9. november 2018.
- ^ «Landtagswahl und Volksabstimmungen 2018 | Statistik.Hessen». statistik-hessen.de (tysk). Arkivert fra originalen 18. juni 2019. Besøkt 29. oktober 2018.
- ^ WELT (29. oktober 2018). «Zeitenwende nach Hessen-Wahl 2018: Merkel zieht die Reißleine». DIE WELT. Besøkt 9. november 2018.
Valg til delstatsparlamenter i Tyskland 2018 | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||