Utbrettsbok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En utbretts- eller pop-opp-bok er en bildebok der illustrasjonene er utstyrt med klaffer og andre papireffekter. Bildet er fra en brasiliansk bokhandel 2004 og viser en enkel pekebok der deler av bildene kan skyves ut og inn av hull på boksidene.
Valentinerkort fra omkring 1920 med sprettopp-effekt som i en utbrettsbok.

En utbrettsbok, sprett-opp-bok, sprett-ut-bok, pop-opp-bok eller pop-up-bok (etter det engelske pop-up book) er en type bildebok der sidene og illustrasjonene er utstyrt med klaffer og bevegelige deler av papir eller andre materialer for å skape forskjellige effekter når en blar i boka. Det kan for eksempel være at bildene løfter seg opp og bretter seg ut når en åpner sidene, eller at deler av motivet i en illustrasjon er skjult bak en papirbit som kan vippes opp som en luke.

engelsk brukes ofte samlebetegnelsen movable books («bevegelige bøker») om pop-up-bøker og andre bøker med bevegelige, mekaniske eller tredimensjonale innretninger. I Danmark brukes også betegnelsen løft og læs-bøger om visse typer utbrettsbøker.

Historikk, bruk og teknikk[rediger | rediger kilde]

Den første boka med bevegelige illustrasjoner skal være et astrologisk manuskript fra 1306. Det kom siden enkelte pop-up-bøker for voksne på 1500-tallet, men metoden ble mer utbredt med bedre trykketeknikker og økt trykksakproduksjon på 1800-tallet. Fra 1970-tallet har utbrettsbøker blitt enda vanligere, først og fremst for barn.

Det er teknisk mer omstendelig å lage utbrettsbøker enn andre bøker. Bildebitene blir stanset ut i en papirkuttemaskin, men de må ofte limes inn på sidene for hånd. På grunn av konstruksjonen med mye papir blir boksidene tykke, og det er derfor vanlig at utbrettsbøker har færre sider enn andre bildebøker. Produksjonen blir likevel dyr, og de fleste bøkene av denne typen er derfor internasjonale bestselgere som blir trykt som samproduksjoner, det vil si som parallellutgaver på flere språk samtidig. Flere pop-up-bøker som kom ut på 1980- og 90-tallet ble satt sammen i en landsby i Columbia der arbeidskraften var billig og spesialisert.

Moderne utbrettsbøker blir laget for å vekke nysgjerrigheten og stimulere motorikken hos små barn. Effektene kan også brukes pedagogisk for å forklare noe på en visuelt tydelig måte. Det kan for eksempel være bilder trykt på transparente plastfolier som til sammen danner en lagdelt sakillustrasjon i et leksikon.

En av de første sprettoppbøkene som er utviklet i Norge, er Kaptein Sabeltanns 10 mynter av gull som kom i 2008. Det er en billedbok om sjørøverfiguren Kaptein Sabeltann formet som en tellebok med «skinnende gullmynter og pop-up skattekiste». Boka ble designet av den norske illustratøren Egil Nyhus, men ble trykt og limt i Kina. Terje Formoe har skrevet teksten. Samme år kom også klaffeboka Kokos – Verdens minste elefant av Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt.

Pop-up-effekter brukes også i gratulasjonskort og liknende trykksaker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]