Ullstasjon

En ullstasjon er et sted der saueholdere (det vil si eiere av tamsau) kan levere inn ull etter saueklippingen. På ullstasjonen blir ullen sortert etter kvalitet, klassifisert og veid. Deretter kan saueholderen hente ullen ut igjen, eller velge å selge ullen til ullstasjonen. Ullstasjonen videreselger innkjøpt ull til virksomheter som prosesserer den, for eksempel ved å karde og spinne den til garn.

Ullstasjoner i Norge[rediger | rediger kilde]

Per 2023 finnes det 11 ullstasjoner i Norge, med følgende beliggenhet:^[2]^[3]

Rudshøgda (Innlandet) – drevet av Nortura
Gol (Viken) – drevet av Norilia
Forus (Rogaland) – drevet av Nortura
Hommersåk (Rogaland) – drevet av Fatland
Sandeid (Rogaland) – drevet av Nortura
Ølen (Rogaland) – drevet av Fatland
Førde (Vestland) – drevet av Nortura
Malvik (Trøndelag) – drevet av Nortura
Bjerka (Nordland) – drevet av Nortura
Målselv (Troms og Finnmark) – drevet av Nortura

Klassifisering av ull[rediger | rediger kilde]

Norsk ull klassifiseres etter Norsk ullstandard, som per 2020 er inndelt i 16 klasser.^[4] Fagpersonene som utfører dette arbeidet kalles ullklassifisører.^[3] For å kvalifisere seg til dette yrket må man avlegge én skriftlig og én praktisk prøve, etter å ha fått opplæring ved en ullstasjon gjennom alle årets sesonger. De fleste har hatt en læretid på rundt to år før de går opp til klassifisøreksamen.^[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Wool classing at Jimbour Shed on the Darling Downs, Southern Queensland, ca. 1907». digital.slq.qld.gov.au. State Library of Queensland. Besøkt 9. oktober 2020.
^ «Ullstasjoner i Norge». www.animalia.no. Animalia AS. Besøkt 15. september 2023.
^ ^a ^b ^c «Ulla blir klassifisert av erfarne fagfolk». www.norilia.no. Besøkt 9. oktober 2020. «Årlig produseres det mer enn 4 000 tonn norsk ull. Norilia håndterer nærmere 80 % av dette volumet. Vi har åtte ullstasjoner rundt om i landet, fra Forus i sør til Målselv i nord. Her blir hver enkelt ullfell vurdert og klassifisert av erfarne klassifisører.»
^ «Norsk ullstandard/ Norwegian Wool Standard». www.animalia.no. Besøkt 9. oktober 2020. «Norsk ullstandard bygger på 16 kvalitetsklasser som den norske ulla klassifiseres etter. Klassifiseringen er viktig både for å sikre riktig oppgjør til bonden bonden, og ved videre salg av ulla.»

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] «Wool classing at Jimbour Shed on the Darling Downs, Southern Queensland, ca. 1907». digital.slq.qld.gov.au. State Library of Queensland. Besøkt 9. oktober 2020.

[2] «Ullstasjoner i Norge». www.animalia.no. Animalia AS. Besøkt 15. september 2023.

[:0-3] «Ulla blir klassifisert av erfarne fagfolk». www.norilia.no. Besøkt 9. oktober 2020. «Årlig produseres det mer enn 4 000 tonn norsk ull. Norilia håndterer nærmere 80 % av dette volumet. Vi har åtte ullstasjoner rundt om i landet, fra Forus i sør til Målselv i nord. Her blir hver enkelt ullfell vurdert og klassifisert av erfarne klassifisører.»

[4] «Norsk ullstandard/ Norwegian Wool Standard». www.animalia.no. Besøkt 9. oktober 2020. «Norsk ullstandard bygger på 16 kvalitetsklasser som den norske ulla klassifiseres etter. Klassifiseringen er viktig både for å sikre riktig oppgjør til bonden bonden, og ved videre salg av ulla.»

[1]

[2]

[3]

[4]