Tupolev Tu-142

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tupolev Tu-142
Tupolev Tu-142
Informasjon
Rolle Anti-ubåtfly / Maritimt rekognoseringsfly
Produsent Tupolev
Status Operativ
Utviklet fra Tupolev Tu-95

Tupolev Tu-142 ( NATO-kallenavn: «Bear F og Bear J» ) er et maritimt rekognoseringsfly basert på bombeflyet Tupolev Tu-95. Tu-142 ble produsert for Sovjetunionens marine fra 1970, og inkluderte en rekke endringer i forhold til Tu-95. Blant de viktigste var en forsterket vinge med nye dobbeltspaltede flaps og et 1,78 m forlenget skrog, i tillegg til ny avionikk og kommunikasjons- og radarutstyr relevant for flyets nye rolle. Tu-142 er også utstyrt med sonarer, anti-ubåttorpedoer og synkeminer for jakt på ubåter, og redningsutstyr. Flyets spesielle 8-bladede, kontraroterende propeller er kjent for å produsere kraftig støy.

Tu-142 ( «Bear-F» ) ble produsert fra 1970, før det ble erstattet av Tu-142A som introduserte noen mindre endringer. Større endringer ble introdusert med Tu-142M, blant annet ble skroget ytterligere forlenget med 23 cm og førerkabinen ble modernisert. Ytterligere oppgraderte varianter er Tu-142M2, som ble operativ i 1982, og Tu-142M3. Åtte Tu-142M har også blitt solgt til den indiske marine

Tu-142MR ( «Bear-J» ) er et flyvende kommunikasjonssenter som har som hovedoppgave å opprettholde kommunikasjon mellom kommandosentraler og strategiske ubåter. Den er lett gjenkjennelig med sine mange antenner ( se bilde ), og er blant annet utstyrt med en vinsj med en flere kilometer lang antenne.


Dimensjoner Tu-142M
Vingespenn 51,10 m
Lengde 49,50 m
Høyde 12,12 m
Vingeareale 311,10 m²
Ytelser
Topphastighet 925 km/t
Maksimal lastet vekt 185 000 kg
Operativ rekkevidde 6 400 km
Annet
Motor 4× KKBM NK-12MV turbopropmotorer
( 11 033 kW hver )

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tupolev Tu-142 – bilder, video eller lyd