Tucker – En mann og hans drøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tucker - En mann og hans drøm
Orig. Tucker: The Man and His Dream
Nasjonalitet USA
Sjanger Biografisk drama
Regissør Francis Ford Coppola
Produsent Fred Fuchs
Fred Roos
Manus Arnold Schulman
David Seidler
Medvirkende Jeff Bridges
Joan Allen
Martin Landau
Elias Koteas
Frederic Forrest
Christian Slater
Musikk Joe Jackson
Sjeffotograf Vittorio Storaro
Klipp Priscilla Nedd-Friendly
Filmselskap Paramount Pictures
Lucasfilm
Utgitt 12. desember 1988 (USA)
6. oktober 1988 (Norge)
Lengde 110 min
Aldersgrense 5 år (1988)
Budsjett $24 millioner
IMDb
Medietilsynet
En 1948-modell Tucker Sedan

Tucker – En mann og hans drøm (originaltittel: Tucker: The Man and His Dream) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1988 som handler om den amerikanske oppfinneren og bilprodusenten Preston Tucker. Regi er ved Francis Ford Coppola. Hovedrollen som Tucker spilles av Jeff Bridges.

Filmen ble jevnt over godt mottatt av anmelderne, men ble til tross for det ingen publikumssuksess.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om Preston Tucker, som var en bildesigner som like etter andre verdenskrig startet på sitt livs drøm: Å bygge en fremtidsbil som kunne selges til kundene for en rimelig penge. Tuckers bil var utstyrt med flere moderne nyvinninger, blant annet direkte innsprøyting, skivebremser, setebelter og andre finesser som skulle bli standard på biler flere år senere. De store bilprodusentene gjør imidlertid hva de kan for å motarbeide Tucker og han møter også motgang fra enkelte politikere. Etterhvert blir han utsatt for grove beskyldninger om korrupsjon og trukket for retten.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne

Filmen ble godt mottatt av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes[1] og 74% på Metacritic.[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Ebert mente at filmen ikke gikk tett nok innpå Tucker.[3]

Aftenpostens anmelder gav den middels god omtale.[4]

Kostnader og inntekter

Filmen innbrakte kun $19,6 millioner på amerikanske kinoer.[5] Produksjonskostnadene var på ca $23 millioner.[6] Filmen ble ansett som en kommersiell fiasko siden den ikke greide å dekke kostnadene.[7]

Priser

Martin Landau vant en Golden Globe for sin rolle i filmen, og ble i tillegg nominert til Oscar for beste birolle. Den ble nominert i ytterligere to Oscar-kategorier. Dean Tavoularis vant en BAFTA for beste produksjons design. Filmen ble i tillegg tildelt en rekke mindre filmpriser.[8]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]