Torvtilsynet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Torvtilsynet hadde oppsyn med torvmyrene i Finnmark.

Historikk for Torvtilsynet i Finnmark[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1800-tallet begynte en å føle behovet for et ordnet oppsyn med torvmyrene i Finnmark. Finnmark amtsformannskap tok et initiativ overfor Stortinget i 1893. Det resulterte i Lov 3. aug. 1897 nr. 6 om Torvskur paa Statens Grund i Finmarken. Den bestemte at torvskur på statens grunn inntil videre skulle være tillatt, men bare til husbruk etter utvisning etter regler fastsatt av amtmannen (§ 1). Torvmyrene i en kommune kunne ikke brukes av andre enn kommunens egne innvånere uten at amtmannen hadde gitt særskilt tillatelse. Dersom det oppstod tvist om torvmyrene i en kommune, kunne amtmannen fordele torvmyrene mellom de enkelte grendene i kommunen, etter å ha innhentet herredsstyrets uttalelse (§2). Oppsyn med at loven, og anordninger gitt med hjemmel i loven, ble overholdt, skulle føres av en torvmester ansatt av departementet, eller av lensmennene, med bistand av tilsynsmenn ansatt av amtmannen (§4). Loven trådte i kraft 1. januar 1898.

Kgl.res. 18. juni 1898 gav bestemmelser om lønn til torvmesteren og 24 lokale tilsynsmenn. Instruks for torvmesteren ble utferdiget av Indredepartementet 2. februar 1898. De lokale tilsynsmenn skulle være torvmesterens lokale tilsynsmenn på stedet. Tilsvarende tilsynsordninger var også etablert på andre områder som hadde med forvaltningen av Finnmarksallmenningen å gjøre (lappetilsyn i reindriften, skogtilsynsmenn og elveoppsyn).

Ifølge torvmesterens instruks fra 1898 skulle han føre protokoll over torvutvisningen med beskrivelse av de torvtak som de enkelte ble tildelt. Det skulle også lages riss eller kroki, hvis det ikke var tatt opp kart, med anvisning om hvordan en skulle gå fram ved utvinningen av torva. Avskrift av protokollen, eventuelt med kart, skulle leveres til tilsynsmennene med underretning om hvordan torvtakene skulle behandles. I tillegg til forhandlingsprotokollen skulle torvmesteren føre journal og kopibok.

Instruksen sa videre at amtmannen var torvmesterens nærmeste overordnede. Torvmesteren skulle derfor henvende seg dit for å få klarhet i saker som ikke var regulert av regler og gjeldende bestemmelser. I spørsmål "af mere faglig Natur" skulle henvendelsene skje til Skogdirektøren fordi torvmesteren hørte til dennes etat.

I 1897 ble Adolf Dal tilsatt som torvmester i Finmarkens amt. I statskalenderen for 1904, 1905 og 1906 registreres torvmesterstillingen som ubesatt. Fra 1907 nevnes imidlertid to torvmestere i Finnmark, nemlig skogforvalterne i henholdsvis Vest- og Aust-Finnmark. Skogforvalteren i Vest-Finnmark fortsatte å utøve stillingen som torvmester i Vest-Finnmark helt til etter siste krig. Fra 1912 var det imidlertid vandrelæreren i jordbruk i Tana som innehadde stillingen som torvmester i Aust-Finnmark. I 1921 ble Reidar Tharaldsen i Jarfjord i Sør-Varanger ansatt som torvmester i Aust-Finnmark. Torvmesterstillingen i Aust-Finnmark stod ledig noen år etter krigen. I 1950 ble imidlertid Axel Stock tilsatt som torvmester for hele Finnmark fylke. Hans adresse var Krampenes pr. Vadsø. Stock døde i 1962, og ifølge et skriv av 7. november samme år hadde Direktoratet for statens skoger bestemt at fra 1. januar 1963, og inntil videre, skulle torvmesterens arbeid utføres av jordsalgsformannen i Finnmark.

Ifølge Regler og bestemmelser for behandling av statens torvmyrer i Finnmark fylke som trådte i kraft 1. januar 1913, skulle enhver som ville ta torv på statens grunn henvende seg til distriktets tilsynsmann innen 1. mai hvert år for å få anvist hvor og hvorledes han skulle ta torv. Det gjaldt imidlertid ikke eiere og brukere av boplasser som allerede hatt fått anvist særskilt oppmerket torvtak.

10. mars 1933 gav fylkesmannen en instruks for tilsynsmenn ved torvoppsynet i Finnmark fylke. Tilsynsmennenes nærmeste foresatte var torvmesteren og fylkesmannen (pkt. 1). Ifølge instruksen skulle tilsynsmennene nøye påse at all torvskur på statens grunn ble utført etter de gjeldende regler og gitte anvisninger. Tilsynsmennene skulle befare sitt distrikt (driftsfeltene) minst to ganger årlig, første gang ved begynnelsen av arbeidstida og andre gang etter endt skur eller stikning. Så blir det i detalj opplistet hva tilsynsmannen spesielt skulle legge merke til under befaringene (pkt. 3). I neste punkt heter det at tilsynsmennene var pliktige til å følge torvmesteren på hans reiser i deres tilsynsdistrikt og å assistere ved oppmålingene (pkt 4).

Videre skulle hver tilsynsmann føre en protokoll eller oppsynsbok for sitt distrikt (pkt. 6). Den skulle autoriseres av torvmesteren og ha følgende inndeling:

"a) fortegnelse over torvtakerne, torvtakets beliggenhet og når utvist samt over dagsarbeider for utført pliktarbeide av torvtakerne

b) bemerkninger om de iakttakelser de har gjort under sine reiser  

c) fortegnelser over anmeldelser for overtredelser av reglene."

Tilsynsmennene skulle innen 1. oktober hvert år sende inn rapport om sommerens arbeidsdrift til torvmesteren. Rapporten skulle skrives på et særskilt trykt skjema (pkt. 8). Tilsynsmennene skulle ved sin ansettelse få et beskikkelsesdokument som viste hovedvilkårene for deres ansettelse, bl.a. deres lønnsvilkår (pkt. 10).

Lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i Finnmark opphevet loven fra 1897 om torvskur i Finnmark (§6) fordi en mente at det ikke lenger var behov for noen egen lov om torvstikking i Finnmark. I den nye loven er det imidlertid tatt inn en egen paragraf om torvstikking (§5). Her heter det at innbyggerne i en kommune inntil videre etter utvisning kunne stikke torv til husbehov på torvmyrer som lå innenfor kommunens grenser på statens umatrikulerte grunn. Denne loven fikk virkning fra 1. juli 1965.

Som en konsekvens av at 1897-loven ble opphevet, ble ordningen med torvtilsynsmenn opphevet og deres stillinger inndratt. Jordsalgssjefen i Finnmark orienterte torvtilsynsmennene om dette i brev av 22. desember 1965.

Arkivmateriale om torvtilsynet er i arkivet til Finnmark jordsalgskommisjon som oppbevares ved Statsarkivet i Tromsø.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Arkivkatalog Finnmark jordsalgskommisjon Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.