Titallsystemet
Titallsystemet (også kalt Det desimale tallsystemet eller Det hindu-arabiske tallsystemet) er tallsystemet med grunntall ti, som i dag brukes over hele verden. Vårt moderne titallsystem er et posisjonssystem hvor både sifrenes verdi og posisjon har betydning for tallverdien. Titallsystemet bygger på tre grunnleggende ideer: ideen om at tallenes posisjon har en betydning, ideen om selve tallsymbolene og ideen om nullen som et tegn for den tomme plassen.[1] Ti ble antagelig valgt som grunntall fordi det allerede dengang var vanlig å telle på fingrene.
Siden uttrykket desimale tall (tall i titallsystemet) lett kan forveksles med desimaltall («kommatall»), kalles titallssystemet av noen for det dekadiske tallsystem. (Fra gresk deka (δεκά) for «ti».)
Innhold |
Desimale siffer [rediger]
Tall i titallsystemet er bygd opp av de ti desimale sifferne; 0 (null), 1 (én), 2 (to), 3 (tre), 4 (fire), 5 (fem), 6 (seks), 7 (sju/syv), 8 (åtte) og 9 (ni). De ti sifferne omtales også som arabiske tall.
Historie [rediger]
Titallsystemet ble først tatt i bruk i India, og deretter brakt til Vesten av arabere. Det revolusjonerende med dette tallsystemet sammenlignet med tidligere systemer var at det inneholdt tallet null. Dette gjorde det mulig å bygge opp tall bestående av enere, tiere, hundrere (osv.) på bestemte posisjoner, slik at posisjonen i tillegg til sifferet bestemte verdien. Tidligere tallsystemer slik som romertallene var mindre egnet til å regne med, og den nye måten å bygge opp tall på ansees som meget viktig for den videre utviklingen av matematikken.
Referanser [rediger]
- ^ Thompson (red.), 1997, s. 172
Litteratur [rediger]
- Thompson, Jan red., (1997). Matematikkleksikon.. Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0739-4.