Titallsystemet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Titallsystemet (også kalt det desimale tallsystemet eller det hindu-arabiske tallsystemet) er tallsystemet med grunntall ti, som i dag brukes over hele verden. Vårt moderne titallsystem er et posisjonssystem hvor både sifrenes verdi og posisjon har betydning for tallverdien. Titallsystemet bygger på tre grunnleggende ideer: ideen om at tallenes posisjon har en betydning, ideen om selve tallsymbolene og ideen om nullen som et tegn for den tomme plassen.[1] Ti ble valgt som grunntall fordi det allerede dengang var vanlig å telle på fingrene.
Innhold |
[rediger] Desimale siffer
Tall i titallsystemet er bygd opp av de ti desimale sifferne; 0 (null), 1 (én), 2 (to), 3 (tre), 4 (fire), 5 (fem), 6 (tall), 7 (tall), 8 (åtte) og 9 (ni). De ti sifferne omtales også som arabiske tall.
[rediger] Historie
Titallsystemet ble først tatt i bruk i India, og deretter brakt til Vesten av arabere. Det revolusjonerende med dette tallsystemet sammenlignet med tidligere systemer var at det inneholdt tallet null. Dette gjorde det mulig å bygge opp tall bestående av enere, tiere, hundrere (osv.) på bestemte posisjoner, slik at posisjonen i tillegg til sifferet bestemte verdien. Tidligere tallsystemer slik som romertallene var mindre egnet til å regne med, og den nye måten å bygge opp tall på ansees som meget viktig for den videre utviklingen av matematikken.
[rediger] Referanser
- ^ Thompson (red.), 1997, s. 172
[rediger] Litteratur
- Thompson, Jan (red., 1997) Matematikkleksikon. – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0739-4.

