Thomas Ken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Ken

Thomas Ken (født i juli 1637, død 19. mars 1711) var en engelsk biskop og salmedikter.

Han ble ordinert til prest i 1662, og hadde ulike sognekall før han i 1672 ble kapellan ved Winchesterkatedralen. I denne tiden begynte han sitt forfatterskap. I 1679 ble han hoffpredikant for prinsesse Maria ved hoffet i Amsterdam. Fra 1680 var han predikant ved den engelske kong Karl IIs hoff. I 1684/85 ble han utnevnt til biskop i Bath and Wells, men ble fratatt bispeembedet igjen i 1691. Da hadde han sittet en periode i Tower sammen med seks andre biskoper, etter at de hadde kritisert Karl II. Året han ble biskop utga han sin mest kjente bok Exposition on the Church Catechism, The Practice of Divine Love.

Hans dikt og salmer ble utgitt i fire bind i 1721 under tittelen Hymns for all the Festivals of the Year. Andre tekster utkom i ett bind i 1838. Han er representert med én salme i Norsk Salmebok.

Han var svoger av fiskebokforfatteren Izaac Walton.

Litteratur[rediger | rediger kilde]