The Loved One

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Loved One
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Tony Richardson
Produsent John Calley
Neil Hartley
Haskell Wexler
Manus Evelyn Waugh (roman)
Terry Southern
Christopher Isherwood
Musikk John Addison
Sjeffotograf Haskell Wexler
Klipp Hal Ashby
Brian Smedley-Aston
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt 11. oktober 1965 USA
Lengde 122 min
IMDb
Medietilsynet

The Loved One er en amerikansk svart komedie fra 1965, regissert av Tony Richardson og produsert av Filmways Pictures. I hovedrollene spiller Robert Morse, Jonathan Winters, Anjanette Comer og Rod Steiger. Filmen handler om en engelsk mann som blir introdusert for de spesielle begravelsesskikkene i Los Angeles da onkelen hans begår selvmord. Manus er skrevet av Terry Southern og Christopher Isherwood, basert på romanen Elsket og savnet, skrevet av Evelyn Waugh, fra 1948.

Handling[rediger | rediger kilde]

Engelske Dennis Barlow reiser til Los Angeles etter å ha vunnet en flybillett. Han flytter inn hos onkelen sin, sir Francis Hinsley, som jobber i filmindustrien. Da Francis får sparken etter over 30 års tjeneste for filmselskapet, henger han seg. Dennis blir instruert av det britiske filmmiljøet i byen om å arrangere en passende begravelse for ham. Han oppsøker den mest eksklusive gravplassen, Whispering Glades Memorial Park, og får i stand de nødvendige forberedelsene. Gravplassen ledes av pastoren Wilbur Glenworthy, som utad fremstår som en gudfryktig mann, men som i virkeligheten bare er en kynisk forretningsmann. Dennis forelsker seg i den naive kosmetologen Aimee Thanatogenous. Hun har også en annen ivrig beundrer i balsamereren Joyboy, som har et unormalt tett forhold til sin svært overvektige mor.

Dennis får seg jobb på dyregravplassen Happier Hunting Grounds, som ledes av pastor Glenworthys bror, Henry Glenworthy. Denne typen jobb blir sett ned på av de som jobber med begravelser for mennesker, og Dennis må derfor holde jobben sin skjult for Aimee. Han oppsøker henne stadig, og sjarmerer henne ved å sitere kjente dikt, som han gir inntrykk av at han har skrevet selv. I mellomtiden har pastor Glenworthy funnet ut av gravplassen hans ikke kommer til å være lønnsom stort lenger, og han bestemmer seg derfor for å satse på eldreboliger i stedet. Problemet er imidlertid hvor han skal gjøre av alle de døde menneskene. Løsningen får han gjennom sin bror, som har startet tilbud om å skyte de døde kjæledyrene opp i verdensrommet. Pastor Glenworthy får i stand de nødvendige forberedelsene og annonserer at det første liket som skal bli skutt opp i verdensrommet er en mann som var astronaut.

Da Joyboy kommer til Happier Hunting Grounds for å arrangere en begravelse for sin mors fugl, finner han ut sannheten om Dennis. Han inviterer med seg Aimee i begravelsen, slik at også hun får vite det. Aimee er knust over at Dennis har løyet til henne, og at diktene som gjorde henne så betatt, ikke var skrevet av ham likevel. Dennis forsøker å fortelle henne at hennes store idol, pastor Glenworthy, heller ikke er så perfekt som hun tror. Hun nekter å tro på ham, men da hun oppsøker pastoren bekrefter han hvilke fremtidige planer han har for Whispering Glades Memorial Park. Han forsøker også å forføre henne, men hun greier å flykte. Aimee ender opp med å begå selvmord. Hun blir funnet av Joyboy, som i et forsøk på å avverge skandale tar kontakt med Dennis. Etter å ha diskutert blir de enige om å fjerne liket av astronauten og kremerere det på dyregavplassen, og i stedet plassere liket av Aimee i kisten til astronauten. Dennis krever klekkelig betalt for å hjelpe til, og reiser tilbake til England.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

I tillegg dukker Dana Andrews, Milton Berle, James Coburn, Tab Hunter, Margaret Leighton, Liberace, Roddy McDowall, Robert Morley, Barbara Nichols og Lionel Stander opp i cameoroller.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Terry Southern og Christopher Isherwood skrev manuset basert på romanen Elsket og savnet fra 1948, skrevet av Evelyn Waugh. Mens romanen var en satire om begravelsesindustrien i Los Angeles, hadde det i filmen blitt lagt til en rekke bihistorier, inkludert en ung oppfinner og en plan med å sende lik ut i verdensrommet. Dette førte til at filmen også ble en satire om ungdomskultur, fråtseri, Ødipus-forhold og militæret, noe Waugh ikke var fornøyd med.[1]

Da filmen var fullført varte den i fem timer, men ble klippet ned til to timer. Dette førte blant annet til at Jayne Mansfields rolle ble slettet fra filmen.[2]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble promotert som en film som inneholdt noe som kunne støte alle. Variety lot seg ikke imponere og mente filmen var fylt med «dårlig smak». Anmelderen mente manuset var vinglete og inneholdt for mange dårlige spøker.[3] Bosley Crowther i The New York Times mente at filmen var katastrofal som en skarp satire, men var overbevist om at den ville holde det den lovet når det gjaldt å støte folk.[4] Filmen har i årene som fulgte fått et bedre rykte enn da den først ble utgitt.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stafford, Jeff. «Articles for The Loved One (1965)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ Faris, Jocelyn (1994). Jayne Mansfield: A Bio-Bibliography. Greenwood Press. s. 99. ISBN 978-0313285448. 
  3. ^ «Review: ‘The Loved One’». Variety. 31. desember 1964. 
  4. ^ Crowther, Bosley (12. oktober 1965). «Screen: A Searing Look at the Funeral Profession:Waugh's 'Loved One' Adapted to Film». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]