Teorien om hjertefeil hos danske konger
Teorien om hjertefeil hos danske konger er en ny medisinsk teori fra den danske rettsmedisineren Jørgen Lange Thomsen. Teorien ble presentert i en artikkel i Aftenposten 1.november 2015. Thomsen hevder at den danske kongen Svein Tjugeskjegg og mannlige etterkommere av ham kan ha hatt hjertesykdommen Brugadas syndrom, som gir høy risiko for plutselig død hos ellers friske individer.[1] Svein døde plutselig, 54 år gammel. Sønnene hans, Harald og Knut, ble bare henholdsvis 29 og 39 år gamle.
Den dansk-norske kongen Olav Håkonsson døde plutselig, bare 16 år gammel, i 1387. Han var direkte etterkommer av Svein Tjugeskjegg, som døde i 1014. Ved Olavs død stod Norge uten konge, noe som ble starten på Kalmarunionen, og en tid som tradisjonelt har blitt ansett som en nedgangstid for Norge. Hvorvidt historien kunne blitt annerledes dersom Olav hadde fått et langt liv, kan man selvfølgelig ikke vite, men ifølge universitetslektor John McNicol, som siteres i Aftenpostens artikkel, mener det fantes dypere strukturer som førte til at Danmark og Sverige ble politisk og økonomisk sterkere enn Norge i senmiddelalderen.
Teorien om de danske og norske kongenes hjertefeil er en såkalt retrospektiv diagnose. Hvorvidt dette har noe for seg innenfor historisk forskning, er omdiskutert.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 24/2008
- ^ Elmer, Peter (2004). The healing arts: health, disease and society in Europe, 1500–1800. Manchester: Manchester University Press. pp. xv. ISBN 0-7190-6734-0.