Tadbhava

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tadbhava (sanskrit: तद्भव, IPA: [t̪əd̪bʱəʋə]) er en lingvistisk benevnelse som benyttes av grammatikere om låneord fra sanskrit i moderne indiske språk, i første rekke indoariske språk, men også i dravidiske språk og mundaspråk. I motsetning til den lingvistiske benevnelsen tatsama, som benyttes om ord som er lånt direkte fra sanskrit, anvendes benevnelsen tadbhava om ord som er lånt indirekte fra sanskrit via middelindoariske språk, apabhramsha og andre prakriter, og som har gjennomgått en fonologisk endring gjennom disse. Det øvrige ordforrådet, som ikke stammer fra sanskrit, blir kalt deśi-ord.