Substantia nigra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjernen: Substantia nigra
Cn3nucleus.png
Snitt gjennom colliculus superior, hvor man ser forløpet til nervus oculomotorius.
Basal-ganglia-coronal-sections-large.png
Coronale snitt av human hjerne som viser basalgangliene, globus pallidus: globus pallidus externus (GPe), nucleus subthalamicus (STN), globus pallidus: globus pallidus internus (GPi) og substantia nigra (SN).
Latin '
Gray's emne #188 802
Part of
Komponenter {{{Komponenter}}}
Arterie
Vene {{{Vene}}}
Akronymer {{{Akronym}}}
NeuroNames hier-527
MeSH A08.186.211.132.659.687
Dorlands/Elsevier {{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}


Substantia nigra (Latin: "den svarte substans") eller locus niger er et heterogent område i mesencephalon, som adskiller pes fra tegmentum, og er en viktig del av basalgangliene. Den består av to markant forskjellige områder, pars compacta og tilligende områder med dopaminerge nevroner, og en annen gruppe som utgjøres av pars reticulata og pars lateralis. Den siste gruppen, sammen med globus pallidus utgjør kjernen i basalgangliene. Selv om anatomien er intrikat og knyttet til hverander, er de to gruppene anatomisk og funksjonelt adskillelige.

Pars compacta og andre dopaminerge grupper[rediger | rediger kilde]

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Pars compacta inneholder nevroner som hos mennesket har fargen sort, p.g.a. pigment nevromelanin som tiltar med alderen. Denne pigmenteringen kan ses som en distinkt svart stripe i hjernesnitt, og er opphavet til navnet som er gitt til dette området i hjernen. Nevronene i dette området har spesielt lange og tykke dendritter (François et al.).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]