Stubbeloft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stubbeloft, eller stubbloft, er trevirke, typisk i form av korte bordbiter (stubber), mellom etasjeskiller laget av tre og som regel fylt med isolerende materiale. Dette er en tradisjonell byggeteknikk som brukes for å holde på plass varme- og lydisolerende materiale som leire, treflis eller mineralull. Stubbeloft ble primært benyttet som et underlag for isolasjon, vanligvis bestående av materialer som leire eller sand. Denne praksisen bidro til å forbedre termisk isolasjon i eldre bygninger og redusere varmetap gjennom etasjeskillene. Stubbene er tradisjonelt kapp og andre restematerialer, plater eller (mot fuktige områder) asfalterte/vannfaste plater.[1][2][3][4]

Stubbloft monteres ovenfra ved at stubbene legges på lekter festet til bjelkene. Isolasjon kan alternativt holdes på plass av himling som monteres nedenfra. I krypekjeller og andre steder det er vanskelig adkomst er stubbeloft eneste løsning.[5][6] Stubbloft mot krypekjellere er utsatt for inntrenging av rotter og mus.[7] Stubbeloft brukes også som betegnelse for hulrommet som dannes mellom stubbene og gulvbordene.[8] Mot etasjen under har det vært vanlig å dekke bjelker og stubber med en himling av panel eller rabitz (rabitz er puss av gips eller sement på strukket netting).[9][10][11]

Stubbeloft er et eksempel på hvordan byggeteknikker har utviklet seg over tid i samsvar med endringer i materialvalg og bygge standarder. Denne tradisjonelle praksisen er nå mest å finne i eldre bygninger og er en interessant del av arkitektonisk historie og byggehistorien. [12][13]

Stubbloftsfyll[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har knust leire samt sand, kiselgur, koksgrus og knust teglmasse vært brukt som fyll i stubbloftet. Leiren ble brukt tørr og stampet på plass med litt vann for gjøre det så tett som mulig, i Norge var det vanlig med rundt 5 cm tykkelse. Leiren har til dels vært blandet med halm og sagflis. Det forekom at fuktig leire ble lagt i stubbloftet om høsten og knust om våren når den hadde tørket. Rundt år 1900 ble det lagt mer vekt på varmeisolering forsøkte man å få fyllet mer porøst og det ble lagt tykker lag (rundt 10 cm). Lett og porøs koksgrus er dårlige lydisolasjon. Kiselgur er lett og holdbar og med bedre varmeisolerende egenskaper enn leire. I byene ble ikke sagflis og torvstrø godtatt av myndighetene fordi det brennbart og ikke brannhemmende som leire. Fra rundt 1830 var det i Oslo, Bergen og Trondheim krav om leirfyll i loftsbjelkelaget og fra 1900 krav om dette for alle bjelkelagene. Bygningsloven av 1924 krevde ubrennbart stubbloftsfyll i alle bjelkelag i bolighus i byer og tettsteder. Fra 1950-1960-tallet ble lett mineralull vanlig som isolasjon og stubbloft gikk til dels ut av bruk.[14][15]

Mineralull er så lett at den kan legges rett på himlingen.[7] I moderne byggestandarder har bruken av mineralull som isolasjonsmateriale blitt mer vanlig, og stubbeloft har gradvis blitt mindre utbredt. Denne utviklingen har vært en reaksjon på økende fokus på energieffektivitet og bærekraftige byggemetoder.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trehus 80. no: NBI. 1982. ISBN 8253601557. 
  2. ^ Bjerke, Rune (1987). Håndbok for boligkjøpere. no#: Forbrukerrådet. ISBN 8200025365. 
  3. ^ Gunnarsjaa, Arne; "Arkitekturleksikon: stubbeloft" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. september 2023 fra https://snl.no/stubbeloft
  4. ^ Hjulstad, Olav (1963). Bygningslære for landbruket. no#: Bøndenes forlag. 
  5. ^ Birkeland, Øivind (1970). Småhus av tre. xx#: NBI. 
  6. ^ Viestad, Konrad M. (1973). Konstruksjoner i tre. no#: Univ.forl. ISBN 8200252884. 
  7. ^ a b Granum, Hans (1964). Trehus 1965. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 
  8. ^ Hauge, Tore (1994). Littlemannen og skoftungen. no#: Teknologisk institutt, TI-forl. ISBN 8256706686. 
  9. ^ Juul, Helge (1989). Feltundersøkelse av loft ombygd til leiligheter. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. ISBN 8253602863. 
  10. ^ https://snl.no/Rabitz-puss
  11. ^ Viestad, Konrad M. (1978). Husbyggingsteknikk. Oslo: Teknologisk forlag. ISBN 8251201454. 
  12. ^ Aschehoug, Øyvind (1970). Trehus 70. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt.
  13. ^ Nielsen, N. Peder (1953). Yrkeslære for tømrere. Oslo: Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri.
  14. ^ Frøstrup, Anders (1993). Rehabilitering. no: Universitetsforl. ISBN 8200409341. 
  15. ^ Gunnarsjaa, Arne (10. juni 2023). «stubbloftsfyll». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. oktober 2023. 
  16. ^  Geirbo, Einar (1977). Tilleggsisolering av bygninger. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. ISBN 8253600534