Strangeways, Here We Come
| Strangeways, Here We Come | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | LP | |||||
| Artist, band | The Smiths | |||||
| Utgitt | 28. september 1987 | |||||
| Innspilt | Bath, England, 1987 | |||||
| Sjanger | Indie | |||||
| Lengde | 00:36:37 | |||||
| Lengde | 36:37 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Rough Trade | |||||
| Produsent(er) | Johnny Marr, Morrissey og Stephen Street | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Strangeways, Here We Come er det fjerde og siste studioalbumet den britiske gruppa The Smiths ga ut. Strangeways er et fengsel i Manchester (som har fått nytt navn nå). Albumet kom på andreplass på den britiske albumlista UK Albums Chart.
Sporliste[rediger | rediger kilde]
- «A Rush and a Push and the Land Is Ours»
- «I Started Something I Couldn't Finish»
- «Death of a Disco Dancer»
- «Girlfriend in a Coma»
- «Stop Me If You Think You've Heard This One Before»
- «Last Night I Dreamt That Somebody Loved Me»
- «Unhappy Birthday»
- «Paint a Vulgar Picture»
- «Death at One's Elbow»
- «I Won't Share You»
Om låtene[rediger | rediger kilde]
- 1. A Rush and a Push and the Land Is Ours
Åpningssporet på albumet blir av mange fans sett på som en av Morrisseys beste sanger. Sangen begynner med at han introduserer seg selv som «the ghost of Troubled Joe», og forteller om sine reiser til «mystiske tiddsoner», noe som er en referanse til karakterens far. Dette hender før han begynner å tenke på ideen om å bli forelsket igjen: «Ooh, but don't mention love again, I'd hate the strain of the pain again». Morrissey går tilbake til sitt vanlige tema om mislykkede mennesker som får større framgang enn han selv: «People who are uglier than you and I they take what they need, and leave».
Slutten av sangen inneholder en subtil homoseksuell referanse, der karakteren i sangen ber en mann som er flere år eldre enn ham om å ringe: «Phone me, phone me, phone me».
Dette er forøvrig en av The Smiths' sanger hvor det ikke spilles gitar.
- 2. I Started Something I Couldn't Finish
Den andre sangen på albumet er den gitarbaserte «I Started Something I Couldn't Finish», en singelskive som nådde 23.-plass Englands salgsliste. Morrissey synger om seksuell og sosial naivitet, og sin usikkerhet på hva han føler om personen det snakkes om.
- 3. Death of a Disco Dancer
Dette er en låt som stikker seg ut fra andre sanger av The Smiths. I den første halvdelen er instrumentet bassen i fokus, noe som er uvanlig for bandet. Den andre halvdelen inneholder Morrissey intenst spillende på et piano, sammen med en trommesolo av Mike Joyce. Denne sangen er en av de som mest tydelig viser The Smiths' innflytelse på Radiohead. Tittelen på sangen nevnes flere ganger, og Morrissey synger kyniskt om verden: «Love, peace and harmony? Very nice, oh, but maybe in the next world».
- 4. Girlfriend in a Coma
Låt nummer fire, «Girlfriend in a Coma», er en kontroversiell, men enkel låt. Denne sangen inneholder ett av Johnny Marrs beste gitarriff, og den nådde 13.-plass på Englands hitliste. Morrissey ynger i sangen om sin kjæreste som ligger i koma, og hvordan han ikke vil at det skal skje noe med henne. Litt senere synger han at det var tilfeller hvor han kunne ha myrdet eller kvelt henne, men både myrde og kvele står i anførselstegn i teksten i coveret.
- 5. Stop Me If You Think You've Heard This One Before
«Stop Me If You Think You've Heard This One Before» er en klassisk The Smiths-låt, både tekstmessig og musikkmessig. Det var planlagt at sangen skulle bli gitt ut som singel i England, men dette skjedde ikke på grunn av ordene "mass murder". Ikke lenge før hadde 17 mennesker blitt drept i Hungerfordmassakren; «And the pain was enough to make a shy, bald, buddhist reflect and plan a mass murder».
- 6. Last Night I Dreamt That Somebody Loved Me
De to første minuttene av sangen er en pianosolo akkompagnert av bakgrunnsrop fra en folkemasse. Lyden er hentet fra et lydeffektalbum BBC lagde. Sangen handler om ensomhet: «Last night I felt, real arms around me, no hope, no harm, just another false alarm.» Sangen ble sluppet som singel, og kom på 30.-plass på den engelske salgslista.
- 7. Unhappy Birthday
«Unhappy Birthday» blir av mange fans sett på som ett av bandets dårligere låter, med en uinteressant tekst akkompagnert av musikk som ikke passer til den. I sangen synger Morrissey om sin avsky mot en ikke-navngitt person, og at han ikke skulle bli lei seg om det skjedde noe alvorlig med personen.
- 8. Paint a Vulgar Picture
Neste sang på albumet er «Paint a Vulgar Picture», som handler om et plateselskaps ivrighet på å få ut mer penger av de tidligere utgivelsene til en avdød artist, som har blitt populær etter sin død («at last – a dead star!», «Reissue! Re-package!... Extra-Track and a tacky badge»), og reaksjonen til en hengiven fan. The Smiths har forøvrig gitt ut fire samlealbum etter at de sluttet.
- 9. Death at One's Elbow
Mange mener dette er den verste sangen The Smiths har laget, med dårlig tekst og dårlig musikk. Den blir gjerne brukt som bevis på de interne stridighetene mellom Morrissey og Johnny Marr.
- 10. I Won't Share You
Albumet avsluttes med sangen «I Won't Share You», en enkel og melodisk låt som bare inneholder sang, bass og en autoharpe. Teksten inneholder en beklagelse over livets «syke og onde» natur, sammen med Morrisseys selvinnsikt («with the drive and the dreams inside / this is my time»). Låten går tekstmessig sammen med bandets karriere, og er en passende avslutning på bandets siste studioalbum.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- It May All End Tomorrow – sangtekster med kommentarer
- (en) Strangeways, Here We Come på Discogs
- (en) Strangeways, Here We Come på MusicBrainz
- (en) Strangeways, Here We Come på AllMusic
