Steppeulven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Steppeulven (tysk originaltittel Der Steppenwolf, 1927) er Hermann Hesses mest leste roman. Hovedpersonen Harry Haller, en middelaldrende mann, opplever seg tydelig fremmedgjort i forhold til samfunnet. Han betrakter verden som overflatisk og steril. Plutselig får Haller et lite hefte i hendene av en forbipasserende: Traktat om Steppeulvenn. Heftet beskriver en spaltet person som er halvt menneske og halvt ulv; innestengt i (borgerlig) moral och tradisjon trekkes denne skapningen stadig mot steppen og ensomheten.

Romanen har påfallende likheter med en annen av Hesses romaner: Peter Camenzind. Forøvrig er romanen sterkt påvirket av psykoanalysen. Hesse gikk i terapi hos Carl Gustav Jung. For motstrømsmiljøene i 50- og 60-tallets ungdomsgenerasjoner ble Steppeulven noe av en kultroman, blant annet fordi den omhandler sex og rusmidler ganske fritt.