Steinkjerpositiv
Steinkjerpositiv er en spesiell type av lirekasse laget i Steinkjer. Sammenlignet med tilsvarende instrumenter fra kontinentet er de sparsomt dekorert, uten figurer eller synlige piper i fasaden, men er oftest utsmykket med et nøyaktig laget intarsiaarbeid. De mest kjente makerne er Thomas Fosnæs (1813–1870) og hans elever Jacob Skjefte (1841–1910) og Christian Taraldsen (1839–1923), den siste med en rikt bevart produksjon av instrumenter.[1] Taraldsen laget positiver i tre størrelser, inndelt etter antall toner i instrumentet: «Litjspælle» (22 toner), «Mellomspælle» (25 toner) og «Storspælle» (28 toner).[2] Steinkjerpositivet ble laget med opp til fem register, slik at en kunne kombinere ulike klanger under spill.
Instrumentene og repertoaret ble spredt fra Steinkjer med fraktskip og jekter, oppover hele den norske kysten. Det ble lastet tre og tømmer nordover og bragt med tørrfisk med mer tilbake. Det er fortalt at en lirekasse måtte spille på festen i forbindelse med sjøsetting av en ny jekt «ellers kunde ting til sjøs gå galt».[3] Lirekassen skapet også god stemning på båtferden og det ble spilt på kai ved lossing og lasting. Det ble også dans på bryggen til lirekasse når jekten kom.
Dansemusikken er dominerende repertoar. Også bryllup, gravøl, og andre familiesammenkomster er dokumentert.[2] En bevart lirekasse består av salmer og religiøse viser.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bjørn Aleksander Bratsberg. Steinkjerpositiv. [Hovedfagsoppgave NTNU] 1996
- ^ a b Bratsberg 1996
- ^ Tor Gotaas. Lirendreiere og lurendreiere. Norsk Folkeminnelag/Aschehoug. 2002 ISBN 82-03-18617-3