Støvlettdommen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Støvlettdommen» er en dom avsagt av Norges Høyesterett i 2006. Dommen stod gjengitt i Rt. 2006 s. 179,[1] og gjaldt i hvilken grad en kunde kan kreve ny vare til erstatning for en vare som har mangler, eller må akseptere at selgeren reparerer feilen.[2][3][4][5][6][7][8][9] Rettsteknisk hørte saken inn under områdene obligasjonsrett, forbrukerrett og kjøpsrett, og definerte grensene for forbrukers omleveringskrav etter forbrukerkjøpsloven. Dommen er et prejudikat for lignende saker.

Saken[rediger | rediger kilde]

En kvinne kjøpte et par høyhælte støvletter til en verdi av kr 1360,- i en butikk på Hamar. Seks uker etter kjøpet falt den ene hælen av. Kvinnen klaget på skoen og ønsket å få nye, men butikken ville heller utbedre skaden. Butikkens kostnad ved å levere nye sko ville være på kr 447,–, mens kostnaden ved reparasjon ville være på kr 60-65,–.

Spørsmålet for retten var om forbruker hadde rett til å kreve omlevering eller om selger hadde rett til å kreve reparasjon.

Høyesteretts avgjørelse[rediger | rediger kilde]

Høyesterett foretok en vurdering av tolkningen av forbrukerkjøpslovens § 29, som hadde (og har per mai 2021) følgende ordlyd:

§ 29.Retting og omlevering (avhjelp)

Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader.

Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.

Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving.[10]

Uenigheten mellom partene var hvorvidt omlevering ville påføre selgeren urimelige kostnader.

Høyesterett kom frem til at selger hadde rett til å velge reparasjon fremfor omlevering i denne saken fordi urimelige kostnader skulle bestemmes ut ifra forholdet mellom pris for reparasjon og omlevering (forholdsmessighet). Høyesterettsdommen var en dissensavgjørelse der to dommere ga kunden medhold i at hun hadde rett til å kreve nye støvletter, mens tre dommere ga selgeren medhold i at det var tilstrekkelig å reparere støvlettene.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Det knyttet seg stor interesse til saken. Da Høyesteretts flertall fastslo at kunden ikke hadde rett til å kreve nye støvletter når forretningen tilbød å reparere støvlettene hun hadde kjøpt, fikk dette betydning også for andre bransjer enn forhandlere av sko og støvletter.[2][3][4][5][6][7][8][9]

Våren 2006 var denne dommen tema for en hjemmeeksamen i domsanalyse på jusstudiet ved Universitetet i Bergen.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dommen i fulltekst (PDF)
  2. ^ a b «Forbrukerkjøpsloven - kjøperens rett til å velge mellom omlevering og retting». Norges Domstoler (norsk). Besøkt 8. mai 2021. «Kjøperen vant frem med sitt krav om omlevering ved behandlingen for Forbrukertvistutvalget. Tingretten kom til at selgeren hadde adgang til å foreta utbedring av mangelen, mens lagmannsretten avsa dom for at selgeren pliktet å foreta omlevering. Høyesteretts flertall - tre dommere - stadfestet tingrettens dom, som ga selgeren adgang til retting. Flertallet bemerket at ordlyden i forbrukerkjøpsloven § 29 ikke ga noe avgjørende bidrag til løsning av tvisten.» 
  3. ^ a b «Retten på hælen». www.aftenposten.no. 15. oktober 2011. Besøkt 8. mai 2021. «Avgjørelsen har prinsipiell betydning, ikke bare for alle landets hæler som måtte falle av, men for forbrukernes rettigheter i sin alminnelighet i forbindelse med varekjøp. — Dette er en skuffende dom, sier advokat Jon-Andreas Lange i Forbrukerrådet. - Jeg er overrasket over at flertallet tolker bestemmelsen om forbrukerens valgrett så innskrenkende at det i praksis blir en snever unntaksregel. Lovgiver, dvs. Stortinget, har gitt uttrykk for at den klare hovedregel skulle være at kjøper kan kreve ny vare når den kjøpte varen har feil. Og at hensikten var å styrke forbrukervernet.» 
  4. ^ a b NRK (1. august 2005). «Sko-tvist til Høyesterett». NRK. Besøkt 8. mai 2021. «Skal vi kunne velge mellom reparasjon eller kan kunden kreve å velge omlevering? Høyesterett skal ta stilling til dette.» 
  5. ^ a b «Høyesterett går mot nye støvletter». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 17. februar 2006. Besøkt 8. mai 2021. 
  6. ^ a b Hammernes, Linn Marie (26. juli 2005). «Støvletter til Høyesterett». Nettavisen (norsk). Besøkt 8. mai 2021. 
  7. ^ a b «- Viktig dom for bransjen». www.elektronikkbransjen.no (norsk). 8. mars 2006. Besøkt 8. mai 2021. «Forbrukere har ikke rett til en ny vare hvis den går i stykker, bare krav på at varen repareres. Slik oppsummeres Høyesteretts dom i den såkalte skosaka. (---) - Avgjørelsen har prinsipiell betydning for forbrukernes rettigheter i forbindelse med varekjøp. Dette vil få stor betydning for elektronikkbransjen, og vi ønsker en slik avklaring velkommen som stadfester handlerens rett til å kunne utføre reparasjoner etter visse prinsipper i stedet for omlevering, sier bransjekonsulent Jostein Nyhammer i Elektronikkbransjen.» 
  8. ^ a b Brenden, Jo E. (20. februar 2006). «Tapte støvlettsak i Høyesterett». Østlendingen (norsk). Besøkt 8. mai 2021. «Saken har vært oppe i Forbrukertivistutvalget og i Eidsivating lagmannsrett, hvor Anne Kristin vant. Men i Hedemarken tingrett tapte hun, og saken ble anket helt opp til Høyesterett, som ikke ga forbrukerne medhold. - Jeg synes dommen er kjedelig for alle forbrukere, ser Anne Kristin til HA. Hun har blitt et kjent fjes på grunn av saken, og har måttet stille opp i alle medier angående skokjøpet for fire år siden. | I 2002 kom det en ny forbrukerlov på plass som ga forbrukerne retten til å velge mellom ny vare eller reparasjon. Nå tyder dommen fra Høyesterett, som ble avgjort med tre mot to-resultat, at forbrukerne likevel ikke har krav på ny vare, dersom varen blir ødelagt etter kort tid.» 
  9. ^ a b «Klage på støvletter ender i Høyesterett». www.vg.no. VG. 8. januar 2006. Besøkt 8. mai 2021. «Hvor lenge bør hælene på en damestøvlett holde? Det er et av spørsmålene som kommer opp når Høyesterett skal behandle en reklamasjonssak på et par damestøvletter til 1.300 kroner.» 
  10. ^ «Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) - kapittel 6». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 9. mai 2021. 
  11. ^ «hjemmeeksamen - 1. studieår - JUS114 - vår 2006». org.uib.no. Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Besøkt 8. mai 2021. «Domsanalyse: HR-2006-00299-A (Støvlettdommen) Dissens 3-2 | Dommen er hentet fra forbrukerkjøpsretten som er spesiell kontraktsrett. | Domsanalysen har et metodisk siktemål, og det kreves ikke nærmere kjennskap til forbrukerkjøpsretten for å løse oppgaven. Oppgaven forutsetter kunnskap om alminnelige prinsipper for lovtolkning og generelle prinsipper for kontraktrettslig argumentasjon.»