Sommersol til siste stund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Sommersol til siste stund», er opprinnelig en amerikansk vise med tittelen «Silver Threads Among the Gold», og er komponert av sanger og komponist Hart Pease Danks i 1873. Danks var født i New Haven i 1834 og døde i Philadelphia i 1903. Erich Anthon Erichsen, født i Vejle i Danmark i 1870, skrev teksten som i dag er kjent som «Sommersol til siste stund», i 1895. Erichsen praktiserte først som advokat, men sluttet da han begynte å forfatte. Fra 1906 til 1918 var han redaksjonssekretær i avisa «København». Deretter skiftet han yrke til politifullmektig. Det er som forfatter han har gjort seg mest bemerket, og flere av hans fortellinger som «Jul på Birkelund», «Lykkelige mennesker», «En moders hjerte» og «Pastor Stefanus» er også kjent i Norge. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Helge Borglund.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frem fra Glemselen, Per Johan Skjærstad, Stokke Forlag 2000

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Jeg blir gammel kjære du og mitt hår det gråner nu,
    sølverstenk om issen står, det går mot de gamle år,
    Men du kjære selv er du, er du, ung og smukk for meg ennu,
    ja det kjære selv er du ung og smukk for meg ennu.
  2. Når ditt hår får sølverlød og ditt smil har tapt sin glød,
    kysser jeg dog ømt ditt kinn mens det nynner i mitt sinn.
    Du er kjær for meg ennu, ennu, gammel blir nok aldri du,
    du er kjære for meg ennu, gammel blir nok aldri du.
  3. Kjærlighet blir aldri grå selv om håret gråner nå,
    blek om kinn mens tiden ler er en sjel som elsker mer.
    Aldri, aldri vinterfrost og blund, sommersol til siste stund,
    aldri vinterfrost og blund, sommersol til siste stund.