Sommersol til siste stund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Sommersol til siste stund» er opprinnelig en amerikansk vise med tittelen «Silver Threads Among the Gold», skrevet av sanger og komponist Hart Pease Danks i 1873. Danks var født i New Haven i 1834, og døde i Philadelphia i 1903. Teksten som i dag er kjent som «Sommersol til siste stund», ble skrevet i 1895 av Erich Anthon Erichsen, født i Vejle i Danmark i 1870. Før Erichsen ble forfatter, praktiserte han som advokat. Fra 1906 til 1918 var han redaksjonssekretær i avisa «København», deretter skiftet han yrke til politifullmektig. Det er som forfatter han har gjort seg bemerket, og fortellinger som «Jul på Birkelund», «Lykkelige mennesker», «En moders hjerte» og «Pastor Stefanus» er også kjent i Norge. Visa er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 9 med Helge Borglund.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frem fra Glemselen, Per Johan Skjærstad, Stokke Forlag 2000

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Jeg blir gammel kjære du og mitt hår det gråner nu,
    sølverstenk om issen står, det går mot de gamle år,
    Men du kjære selv er du, er du, ung og smukk for meg ennu,
    ja det kjære selv er du ung og smukk for meg ennu.
  2. Når ditt hår får sølverlød og ditt smil har tapt sin glød,
    kysser jeg dog ømt ditt kinn mens det nynner i mitt sinn.
    Du er kjær for meg ennu, ennu, gammel blir nok aldri du,
    du er kjære for meg ennu, gammel blir nok aldri du.
  3. Kjærlighet blir aldri grå selv om håret gråner nå,
    blek om kinn mens tiden ler er en sjel som elsker mer.
    Aldri, aldri vinterfrost og blund, sommersol til siste stund,
    aldri vinterfrost og blund, sommersol til siste stund.