Sojuz (rakett)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En Sojuz-rakett under montering – første og andre steg (i bakgrunnen) er alt satt sammen mens tredje steg vises i nedre venstre hjørne. Sojuz-farkosten, omgitt av sitt startbeskyttende deksel er vises nede til høyre i bildet.

Sojuz (vestlig betegnelse A–2) er en bærerakett laget av TsSKB-Progress i Samara, Russland. Den brukes til å skyte opp romskipet Sojuz som en del av Sojuz-programmet. Den brukes nå også til å skyte opp det ubemannede romfartøyet Progress til den internasjonale romstasjonen og til å skyte opp kommersielle satellitter. Sojuz-U-rakettene bruker parafin og flytende oksygen som brennstoff.

Sojuz-raketten ble introdusert i 1966 og var basert på Vostok som igjen var basert på kjernevåpenroboten R-7a. Den var opprinnelig en tretrinnsrakett, men en variant ble laget med et fjerde rakettrinn for å nå høye elliptiske molnijabaner. Produksjonen av Sojuz-raketter nådde sitt høydepunkt på 1980-tallet da 60 stk ble lagd hvert år. Med sine 1 700 flyginger er den verdens mest anvendte rakett, langt fler enn noen annen rakett. Den har en gammel utforming, men har relativt lave kostnader og en svært høy pålitelighet, noe som er attraktivt for kommersielle kunder.

Trinn[rediger | rediger kilde]

Trinn 1[rediger | rediger kilde]

Trinn 1 på Sojuz-rakettene består av fire identiske, koniske hjelperaketter. Disse drives med flytende brennstoff og er montert rundt Trinn 2.

Data (for hver av de fire hjelperakettene)

  • Total vekt: 44,5 tonn
  • Brennstoff: 39,2 tonn
  • Tom vekt: 3 784 kg
  • Diameter: 2,68 meter
  • Lengde: 19,6 meter
  • Motorer:
    • Sojuz og Sojuz-U
      • RD-107
        • Skyvekraft 813 kN vid start
        • Skyvekraft 991 kN i vakuum

Trinn 2[rediger | rediger kilde]

  • Total vekt: 105,4 tonn
  • Brennstoff: 95,4 tonn
  • Tom vekt: 6 875 kg
  • Diameter: 2,95 meter
  • Lengde: 28 meter
  • Motorer
    • Sojuz og Sojuz-U
      • RD-108
        • Skyvekraft 779 kN vid start
        • Skyvekraft 997 kN i vakuum

Trinn 3[rediger | rediger kilde]

To ulike varianter av det øverste trinne brukes, Block I og Forbedret Block I (brukes av Sojuz-2-1b).

  • Total vekt: 25,2 tonn
  • Brennstoff: 21,4-22,9 tonn
  • Tom vekt: 2 355 kg
  • Diameter: 2,66 meter
  • Lengde: 6,7 meter
  • Motor:
    • Block I
      • RD-0110
      • Skyvekraft: 298 kN
    • Forbedret Block I
      • RD-0124
      • Skyvekraft294 kN