Sobeslav II av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sobeslav II av Böhmen

Sobeslav II, kalt bøndenes fyrste eller bøndenes konge, av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1173 til 1179. Han var neste eldste sønn av hertug Sobeslav I. Uten støtte fra adel eller keiser, støttet han seg på underklassen.

I 1172 ble Fredrik hertug da hans far Vladislav II abdiserte. Keiser Fredrik Barbarossa sammen kalte en riksdag i Hermsdorf i september 1173 der hertug Fredrik ble avsatt og Oldrich, sønn av Sobeslav I ble utpekt som hertug i hans sted. Oldrich frasa seg umiddelbart tronen til fordel for sin eldre bror Sobeslav, som hadde sittet i fangenskap siden 1161.

Sobeslav utstedte et charter for Praha. I 1175 kom han imidlertid snart i strid med hertug Henrik II av Østerrike. Sommeren 1176 invaderte en hær ledet av hertug Konrad Ota av Znojmo områdene nord for Donau. Pave Alexander III bannlyste hertugen på grunn av plyndring av kirker i området. I 1177 grep keiseren inn og anerkjente Fredrik som hertug. Ved inngangen av 1179 var Sobeslav fjernet fra makten. Han døde i eksil 29. januar 1180. Han hadde ingen arvinger i sitt ekteskap med Elisabeth, datter av Mieszko III av Polen.