Slaget ved Mammes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Mammes
Konflikt: Justinian den stores gjenerobring av vesten
Dato534
StedMammes (i dagens Tunisia)
ResultatØstromersk seier
Stridende parter
MaurerneØstromerriket
Kommandanter og ledere
Coutzinas
Esdilasas
Iourphouthes
Medisinissas
Solomon
Styrker
UkjentUkjent
Tap
10 000Ubetydelige
Justinian den stores gjenerobring av vesten
Ad Decimum - Caranalis - Tricameron - Mammes - Bourgaon - Roma (537-538) - Mediolanum - Scalae Veteres - Ravenna - Mons Aurasium - Tebesta - Siccaveneria - Byzacium - Roma (547-549) - Busta Gallorum - Mons Lactarius - Volturnus- Hispania

Slaget ved Mammes ble utkjempet mellom østromerske styrker ledet av Solomon, magister militum av Afrika, og en sammenslutning av mauriske grupper som hadde gjort opprør mot keiserens styre.

General Belisarius hadde greid å diktere en vennskapsavtale med maurerne, som hadde vært fiender av vandalene. Den romerske tilstedeværelsen i Afrika var relativt liten, og det hadde kun vært Belisarius' ry som en uovervinnelig general som hadde gjort så maurerne godtok vilkårene. Men da Belisarius ble kalt tilbake til Konstantinopel av keiser Justinian så maurerne sin sjanse til å kaste romerne på sjøen.

Men Belisarius' etterfølger, Solomon, skulle vise seg også å være en dyktig strateg. Da han hørte at maurerne hadde overvunnet Byzacium og Numidia marsjerte han straks ut fra Karthago for å møte fienden i åpen strid. De to hærene møttes ved Mammes i Byzacium.

Maurerne plasserte styrkene sine i en sirkel av kameler, hvor mennene sto mellom bena deres med skjold og kastespyd. Romernes hester tålte ikke lukten av kamelene, og dette førte til vill kaos i rekkene. Solomon steg av hesten og beordret resten av det romerske kavaleriet til å gjøre det samme. Han samlet så mennene sine i en skjoldborg, og beordret dem om å bli stående og ta i mot fiendens kastevåpen, mens han selv tok med seg fem hundre mann og angrep kamelene. Da sirkelen ble brutt, brøt kaoset ut blant maurerne, og de flyktet, mens romerne fulgte etter og tok livet av dem de kom over. Ifølge historikeren Prokopios skal så mange som ti tusen menn ha blitt slaktet ned i mylderet som fulgte.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) History of the Wars/Book IV#XI – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden