Slaget om Stettin 1677
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Slaget om Stettin | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Gyldenløvefeiden | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Kurfyrstedømmet Brandenburg med allierte | Sverige | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Kurfyrste Frederik Vilhelm | generalmajor Johan Jacob von Wulf | ||||||
Styrker | |||||||
18 000 brandenburgske soldater, 3 000 lünebergere og 1 200 danske soldater | 3 000 soldater | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent, betydelig. | 2 700 døde og syke |
Slaget om Stettin var et militært slag som ble utkjempet fra juli 1677 og endte 26. desember 1677.
Slaget ble stående som en viktig av kurfyrstedømmet Brandenburgs militære historie og senere i Preussens militære historie, fordi erobringen av Stettin var et milepæl i kurfyrst Frederik Vilhelm av Brandenburgs strategi for å utvide kurfyrstedømmets grenser.
Bakgrunnen
[rediger | rediger kilde]Under tredveårskrigen okkuperte svenske militærtropper i 1630 byen Stettin (dagens polske Szczecin), og okkupasjonen fortsatte frem til fredslutningen i 1648. I perioden 1648–1720, nærmere bestemt fra freden i Westfalen til og med freden i Stockholm, var Stettin hovedstad i Svensk Pommern. Byen var med andre ord en del av Sverige under nesten hele den svenske stormaktstiden. De svenske generalguvernørene hadde sitt sete i Stettin.
Etter at Wolgast og Wismar i 1675 falt til de allierte troppene som dominerte Svensk Pommern, tok Otto Wilhelm Königsmarck ledelse i Svensk Pommern over de gjenværende styrkene og dermed utkjempet en defensiv kamp med bare 6 000 mann. Dette forhindrer brandenburgernes planer gjennom året 1676 som var kjennpreget av utfall for å gjenvinne mindre befestninger og forstyrrer beleiringer av andre festninger som trakk seg ut i tid.
Det var ikke før i 1677 de allierte omsidig besluttet seg for å få en slutt på stillstanden og basen for Königsmarck, Rügen blir oppgitt da selve Christian V gikk på land med 4 000 soldater om sommeren i 1677. 3 000 brandenburgske tropper også var skipet av danskene over til Rügen så Königsmarck så intet annet valg enn å gir seg uten kamp og forlater også festningsverker der. Med det kunne nå kurfyrsten konsentrer seg om beleiringen av byen Stettin med 18 000 soldater.
Beleiringen
[rediger | rediger kilde]Etter en kortvarig beleiring i oktober til november 1676 hadde svenskene satt av en garnison på mellom 2 000 og 3 000 soldater under Johan Jacob von Wulf som vist seg å være en streng og dyktig offiser som improviserer forsvarsanleggene. Istedenfor å foretar kostbare utfall eller venter på angrep fra andre svenske styrker på beleiringshærens rygg konsentrer han forsvaret om vollgravene og bymurene der stor tapperhet og dristig oppfinnsomhet var sett av de svenske soldatene. Det ledet til stor tap i stomangrep og kurfyrsten så seg nødt til å startet et bombardement som begynner å ødelegger byen bak festningsanleggene.
Etter 200 000 granater blant annet var Stettin blitt redustert til ruin og enorme ødeleggelser var anverket på festningsanleggene slik at de allierte i desember 1677 var endelig fra to hold kommet til hovedvollen derfra de kunne truer de andre svenske forsvarstillingene. Hungernød og sykdommer hadde redustert befolkningen drastisk slik at få var tilbake i stand til å slåss videre. Dessuten hadde kruttsforrådet eksplodert slik at det nå var lite krutt tilbake for forsvaret.
Akkurat da kurfyrstens styrker som også hadde lidd store tap forbereder seg på stormangrep for å inntar byen, kapitulerte Wulf sammen med borgerne av byen og etter korte forhandlinger var det enigt at de gjenværende svenskene inkludert sivilister skulle få lov til å drar hjem tilbake til Sverige. Det var bare 300 stridsdyktige menn tilbake den 26. desember.
Etterspillet
[rediger | rediger kilde]Med Stettin tatt var det nå bare Stralsund tilbake, men akkurat da kurfyrsten av Brandenburg hadde feiret ferdig fikk han en beklagelige nyhet fra Rügen hvor Königsmarck hadde vunnet slaget ved Warskow og dermed gjentok kontroll over øya. Fra Rügen kunne nå Königsmarck foretar plyndringstog med brutale herjinger dypt inn i Brandenburg i det første halvåret av 1678.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ulf Sundberg: Svenska Krig 1521-1814, 1998, ISBN 91-89080-14-9
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- [1] Om Wulf i Nordiske Familjebok