Situasjonsbevissthet

Situasjonsbevissthet handler om hvordan en bygger en helhetlig forståelse av dynamiske situasjoner. Det finnes flere definisjoner, men den mest utbredte er at situasjonsbevissthet er oppfatning av elementene i omgivelsene innenfor et volum av tid og rom, forståelsen av elementenes betydning, og å kunne forutse elementenes status i nær fremtid. En alternativ definisjon er at situasjonsbevissthet er en adaptiv, eksternt rettet bevissthet.

Situasjonsbevissthet danner grunnlaget for vellykket beslutningtaking over et bredt spekter av ulike operative situasjoner, og er et viktig konsept innenfor menneskelige faktorer og operativ psykologi. Situasjonsbevissthet er avgjørende i blant annet luftfart og lufttrafikktjeneste, redningstjeneste, sivile- og militære beredskapsoperasjoner, helsevesenet, skipsfart og offshore olje- og gassoperasjoner.

Utilstrekkelig situasjonsbevissthet oppgis noen ganger som årsak til ulykker som tilskrives menneskelig feil.

Teorier

Endsleys trenivå-teori for situasjonsbevissthet

Mica R. Endsleys modell av situasjonsbevissthet er den mest siterte teorien. Modellen beskriver de kognitive prosessene og mekanismene som er nødvendig for å utvikle situasjonsbevissthet, men også hvordan oppgaven og omgivelsene påvirker ens evne til å utvikle, opprettholde og utvikle forståelsen i den gitte situasjonen. Modellen har også støtte i forskningslitteraturen.

Endsleys modell er delt inn i tre hierarkiske nivåer: persepsjon, forståelse, og fremsyn (projeksjon).

Nivå 1: Persepsjonsnivå: Persepsjon viser til vår oppfatning av sanseinntrykk. Det første nivået handler om å oppfatte informasjon som nåværende status, attributter og dynamikk av relevante elementer i omgivelsene. For en flygeleder kan det være hvor det er fly og hvor flyene er i forhold til omgivelsene som hverandre, terreng, luftromsgrenser, vær og så videre.

Nivå 2: Forståelsesnivå: Det andre nivået handler om å forstå situasjonen ved å bruke elementene fra nivå 1. Det er mer enn å bare være bevisst på at elementene er tilstede. Ved å bruke kunnskap om elementene fra nivå 1 kan beslutningstakeren sette dem sammen til et helhetlig bilde som brukes til å forstå hvordan de er relevant til situasjonen og hva de har å si for beslutningstakerens mål og intensjoner. For eksempel vil flygelederen ha kunnskap om ytelsen til ulike flytyper, hvordan de beveger seg i forhold til hverandre, hvordan vær påvirker ytelse med mer.

Nivå 3: Fremsynsnivå (projeksjonsnivå): Det tredje nivået handler om evnen til å forutse hvordan situasjonen eller systemet kan bli i nær fremtid. Dette oppnår en ved å sammenfatte status og dynamikken mellom elementene (nivå 1) og forstå situasjonen (nivå 2) for å så bruke denne informasjonen til å danne seg et bilde av mulig fremtidig status. Flygelederen kan for eksempel bruke informasjon om flys posisjon, kurs og hastighet til å se at de er på kollisjonskurs, og dersom inngripen ikke skjer vil de kunne kollidere i luften.

Situasjonsbevissthet er derfor mer enn å bare oppfatte informasjon fra omgivelsene. Endsleys modell viser hvordan situasjonsbevissthet gir det primære grunnlaget for påfølgende beslutningstaking og ytelse i driften av komplekse, dynamiske systemer. Selv om situasjonsbevissthet alene ikke kan garantere vellykket beslutningstaking, støtter den nødvendige prosesser (f.eks. gjenkjennelse av signaler, situasjonsvurdering, prediksjon) som gode beslutninger er basert på.

Situasjonsbevissthet omfatter også både en tidsmessig og en romlig komponent. Tid er et viktig begrep i situasjonsbevissthet, da situasjonsbevissthet er en dynamisk konstruksjon som endrer seg i tempoet diktert av handlingene til enkeltpersoner, oppgaveegenskaper og det omkringliggende miljøet. Når nye innganger kommer inn i systemet, integrerer individet dem i denne mentale representasjonen og gjør endringer etter behov i planer og handlinger for å oppnå ønskede mål. Situasjonsbevissthet omfatter også romlig kunnskap om aktivitetene og hendelsene som skjer på et spesifikt sted som er av interesse for individet. Dermed inkluderer begrepet situasjonsbevissthet persepsjon, forståelse og projeksjon av situasjonsinformasjon, samt tidsmessige og romlige komponenter.

Andre teorier for hva situasjonsbevissthet er

Smith og Hancock publiserte sin teori på samme tidspunkt som Endsley. De så på situasjonsbevissthet som en fasett av bevissthet på lik linje med oppmerksomhet, stress, arbeidsbelastning og så videre. Teorien deres bygger på Neissers modell for den perseptuelle syklus og de mener at en ikke kan skille produktet fra prosessen. Oppfattelse av relevant informasjon vil lede til bedre forståelse, men bedre forståelse vil igjen forbedre hvor en retter oppmerksomheten som gir bedre oppfattelse av relevant informasjon. De har likevel forsøkt å sette grenser for hvordan en skal kunne forstå situasjonsbevissthet - dette er en utoverrettet bevissthet mot et oppgavemiljø. Dette miljøet og målet (som skal oppnås med atferden) setter grenser for situasjonsbevisstheten. Situasjonsbevisstheten eksisterer altså uavhengig av selve individet - en adaptiv syklus mellom kunnskap, handling og informasjon. Bieffekten av denne kompetansedrevne syklusen er adaptiv atferd - tilpasset situasjonen. Implikasjonene til Smith og Hancocks teori er at det er enkelte ting i miljøet eller omgivelsene setter grenser for hvilken situasjonsbevissthet som kan oppnås. Noe er relevant, mens annet er ikke relevant. Dette er kanskje særlig viktig hvor utstyr og datamaskiner spiller en rolle i operatørens miljø. Smith og Hancocks teori er derfor noe smalere og ikke like bred som Endsleys teori.

Faktorer som påvirker situasjonsbevissthet

Situasjonsbevissthet kan bli påvirket av hvor oppmerksomheten blir rettet. Spesielt i dynamiske og komplekse systemer kan en bli overbelastet av informasjon. Den kan også bli påvirket av begrensninger oppmerksomhetsprosesser og arbeidshukommelsen dersom det er mangler i langtidshukommelsen.

Mentale modeller og skjema er viktig for hvordan operatøren retter oppmerksomheten, forstår og integrerer informasjonen og forutser hendelsesforløpet fremover. Gode mentale modeller og skjema vil derfor kunne gi god situasjonsbevissthet selv med begrenset informasjon. Men forventninger generert fra mentale modeller, instruksjoner eller kommunikasjon fra andre vil påvirke den. Situasjonsbevissthet er påvirket av både "ovenfra og ned"- og "nedenfra og opp"-prosesser vil den bli påvirket av både målsetninger og fremtredende "cues" i omgivelsene. Målsetning vil derfor være med på å velge riktig mental modell og hvilken fokus som er på valgt modell. Målsetning igjen blir valgt blant mulige mål situasjonen basert på kunnskap om kritiske tegn og signaler som finnes i omgivelsene. Skjema og valg av mental modell velges på bakgrunn av hvor godt situasjonen passer inn i prototypene av slike situasjoner.

Stress påvirker evnen til å oppnå situasjonsbevissthet. Små mengder stress vil kunne bedre evnen til å oppnå situasjonsbevissthet, men blir det for mye vil det påvirket dette negativt. Under høy arbeidsbelastning vil også situasjonsbevisstheten bli redusert. Automatisering er en trussel mot å opprettholde situasjonsbevisstheten. Automatisering brukes gjerne for å unngå begrensingene i oppmerksomheten og arbeidshukommelsen, men dette reduserer situasjonsbevisstheten og øker sannsynligheten for feil i nye og fremmede situasjoner.

Situasjonsbevissthet blir også påvirket av graden av tilgjengeligheten av informasjon fra omgivelsene. Enten det er direkte eller gjennom et system eller skjerm. Måten informasjonen er presentert vil også være med å påvirke hvor godt informasjonen kan bidra til situasjonsbevissthet. Opplevd systemkompleksitet er antatt å påvirke både situasjonsbevissthet og arbeidsbelastning i negativ retning med mindre gode mentale modeller for situasjonen eksisterer. Endsley legger vekt på at dette må hensynstas når en designer systemer, spesielt i operative bransjer.

Kritikk av situasjonsbevissthetbegrepet

Situasjonsbevissthet ble kritisert for å være en av flere konsepter innenfor menneskelige faktorer og menneskelige feil hvor forklaringen bærer preg av å være basert på lekmannsideer og sunn fornuft, men uten å ha vitenskapelig basis . De argumenterte med at årsaksforklaringene ofte var sirkulære: Hvis det hadde skjedd en feilhandling var det på grunn av manglende situasjonsbevissthet - manglende situasjonsbevissthet var årsaken til feilen. Den ble svart på ved å vise til en mengde empirisk forskning på blant annet situasjonsbevissthet. Selv om lekfolk gjerne bruker begrepet som årsaksforklaring uten nærmere undersøkelser så har situasjonsbevissthetsbegrepet og -teoriene vist seg å ha stor nytte i forskning. Begrepet har også blitt kritisert fordi situasjonsbevissthet kan være med på å flytte ansvar fra systemet til individet.

Tidlige teorier kritiserte Endsleys teori fordi de mente at flere av de underliggende mekanismene i Endsleys modell, som mentale modeller og skjema, var lite forstått og egentlig bare var andre grunnleggende kognitive prosesser. Nyere forskning har gitt mer innsikt i dette. Endsleys modell har også blitt kritisert for å være vanskelig å teste som helhet, men flere aspekter ved modellen har blitt testet individuelt. Blant annet individuelle karakteristikker som påvirker ens evne til å oppnå situasjonsbevisshet, hvordan hukommelsen påvirker situasjonsbevissthet, hvordan automasjon påvirker situasjonsbevissthet med mer.

Situasjonsbevissthet sammen med andre

Begrepet lag-situasjonsbevisshet blir tidlig omtalt av Endsley. Beslutninger og handlinger kan utføres av flere individer sammen i et lag. Eksempler på dette kan være broteam på et skip, førerkabinen i et fly og så videre. Lagets situasjonsbevissthet kan defineres som graden av situasjonsbevissthet hvert av medlemmene av laget har for sitt ansvarsområde. Individenes situasjonsbevissthet innenfor deres overlappende ansvarsområde bidrar til en felles forståelse innenfor laget gjennom gjensidig kommunikasjon. Denne kommunikasjonen kan være verbal, eller foregår via systemer med delt fremvisning eller lignende. Hvor godt denne informasjonen deles kan ha noe å si for hvor god situasjonsbevisstheten er i laget som helhet. Forsvaret peker på at denne kanskje ikke var optimal under havariet med Helge Ingstad hvor flere av individene hadde informasjon som ikke ble tilstrekkelig delt.

Hvor situasjonsbevissthet i lag handler om medlemmenes situasjonsbevissthet for sitt ansvarsområde handler delt situasjonsbevissthet om krav til situasjonsbevissthet som overlapper hverandres ansvarsområde. I et operasjonsrom vil for eksempel leger og sykepleiere ha hvert sitt ansvarsområde med krav til situasjonsforståelse for disse områdene. Samtidig vil de måtte operere med et felles sett av data og informasjon. Vurderinger og handlinger de gjør vil påvirke vurderingene og handlingene til de andre. En slik gjensidig avhengighet vil skape et stort behov for delt situasjonsbevissthet. Dersom denne delte situasjonsbevisstheten er dårlig vil lagmedlemmene f.eks. utføre handlinger på en ukoordinert måte som påvirker de andre i laget negativt.