Simone Segouin
| Simone Segouin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Simone Denise Segouin 3. okt. 1925[1][2]  Thivars (Frankrike)[1][3][2] | ||
| Død | 21. feb. 2023[4][2] (97 år) Courville-sur-Eure (Frankrike)[4][2] | ||
| Beskjeftigelse | Fransk motstandskjemper, pediatric nurse | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Croix de guerre 1939–1945 (1946) Ridder av Æreslegionen (2021)[5] | ||
Simone Segouin, mest kjent under det falske navnet Nicole Minet (født 3. oktober 1925 i Thivars nær Chartres i Frankrike, død i 2023 i Courville-sur-Eure), deltok i fransk motstandsbevegelse under andre verdenskrig. Hun var bare 18 år gammel da tyskerne invaderte. Hennes første opprørshandling var å stjele en sykkel fra en tysk kvinnelig kurer i tysk militærvesen, og å skjære opp dekkene til alle andre sykler og motorsykler slik at de ikke kunne følge henne. Hun ble introdusert til en gruppe i motstandsbevegelsen og ble med i kampen, brukte den stjålne sykkelen til å levere meldinger mellom motstandsgrupper. Hun lærte ekstremt raskt og deltok videre i farefulle oppdrag, for eksempel å fange tyske tropper, avsporing av tog, og sette i verk sabotasje.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Simon Segouin vokste opp sammen med tre brødre. Hennes far hadde vært en dekorert soldat under Første verdenskrig.[6] Hun gikk på skolen til hun var 14, da hun begynte å jobbe på familiens gård.[7]
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Hun lærte raskt og ble ekspert på taktikk og sprengstoff. Hun ledet lag med motstandskjempere for å fange tyske tropper, sette feller og sabotere tysk utstyr. Mens krigen fortsatte, fortsatte hun med å avspore tyske tog, sperre veier, sprenge broer og hjelpe til med å lage en tyskfri vei for å hjelpe de allierte styrkene med å ta tilbake Frankrike fra innsiden. Hun ble aldri tatt.
Hun ble kjent med «Løytnant Roland» eller Roland Boursier, som lærte henne å bruke en maskinpistol og introduserte Segouin til andre medlemmer av sin gruppe.[7] Hun fikk falske identitetspapirer som presenterte henne som Nicole Minet.[8] Disse papirene oppga at hun var fra havnen i Dunkerque, et område som hadde blitt bombet tidlig i krigen og gjorde det vanskelig for tyskerne å kontrollere ektheten.[9]
Roland Boursier og Segouin flikk sammen seks barn.[6] Paret giftet seg aldri, og alle barna fikk hennes etternavn.[8]
Segouin oppnådde internasjonal berømmelse da bilder av henne tatt av den amerikanske fotografen Robert Capa ble publisert i magasinet Life uker etter at hun hadde vært med på fangst av 25 tyske soldater.[6]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Simone Segouin var til stede ved frigjøringen av Chartres den 23. august 1944 og deretter frigjøringen av Paris to dager senere.[7] Hun ble forfremmet til løytnant og fikk flere medaljer, inkludert Croix de guerre.[8]
Etter krigen studerte hun medisin og ble barnepleier i Chartres.[8] En gate i Courville-sur-Eure, hvor hun bodde, ble oppkalt etter henne.[10] I 2020 ble Folkets Hus (La salle des fêtes) i Thivars oppkalt etter Segouin.[11]
Simone Segouin døde 21. februar 2023, i en alder av 97 år.[12][13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Departmental archives of Eure-et-Loir, www.archives28.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 15. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ L'Écho républicain, www.lechorepublicain.fr, besøkt 14. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b L'Écho républicain, «Simone Segouin, la dernière résistante d'Eure-et-Loir, s'est éteinte ce mardi matin», verkets språk fransk, utgitt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PRER2112796D[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «L'incroyable histoire de Simone Segouin, la jeune femme qui a permis l'arrestation de 25 soldats allemands à seulement 18 ans en 1944». Besøkt 7. januar 2021.
- ^ a b c Belden, Jack (4. september 1944). «The Girl Partisan of Chartres». Life. s. 20. Besøkt 7. januar 2021. Photographs by Robert Capa.
- ^ a b c d Montero, Almu. «Simone Segouin, combatiente en la Resistencia Francesa». Arkivert fra originalen 27. oktober 2020. Besøkt 23. oktober 2020.
- ^ «Girl with a Gun - Simone Segouin». Accidental Talmudist (engelsk). 29. april 2020. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ «Proces Verbal de la Seance du Conseil Municipal du 12 Julliet 2011» (PDF). Commune de Courville sur Eure. 12. juli 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 26. oktober 2020. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ France, Centre (20. januar 2020). «Société - Simone Segouin, figure emblématique de la Résistance en Eure-et-Loir donne son nom à la salle des fêtes de Thivars». www.lechorepublicain.fr. Besøkt 7. januar 2021.
- ^ Couratin, Sébastien (21. februar 2023). «Exclusif - Simone Segouin, la dernière résistante d'Eure-et-Loir, s'est éteinte ce mardi matin». L'Écho républicain (fransk). Besøkt 23. februar 2023.
- ^ «Simone Segouin, French Resistance fighter, dies at 97». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «La résistance : Simone Segoin». Romain Deshailes. Besøkt 7. januar 2021.
- «La jeune résistante armée de Chartres». Fondation de la Résistance, Frantz Malassis. Besøkt 7. januar 2021.
- «Paris - Liberation in August 1944 (in color and HD)». YouTube. Besøkt 7. januar 2021. Kodachrome - opptak av George Stevens fra hans "personlige visuell dagbok fra krigen" Arkivert 15. juli 2019 hos Wayback Machine.. Segouin vises på 5:17.
- "Ny Bok forteller om Heroiske fransk Kvinnelig andre VERDENSKRIG Spioner", krigshistorie Online. Besøkt 2021-01-07