Senecaene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øvre del av delstaten New York med de respektive hjemområder til de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen, ca. 1650

Senecaene er en irokesisk stamme med tradisjonelt hjemsted i det nordøstlige USA, fortrinnsvis i delstaten New York. Senecaene var blant de fem (senere seks) irokesiske indianerstammer som sammen utgjorde irokeserføderasjonen som ble dannet i 1142.

Senecaene var de vestligste i føderasjonen. De kalte seg selv Onodowohgah, «åskammens folk».

Katolsk- og franskorienterte deler av senecaene brøt etterhvert ut, trakk vestover og inn i den nåværende delstaten Ohio, og ble, sammen med andre stammegrupper, kjent under navnet mingoer, skjønt dem med sterkest seneca-identitet gjerne ble kalt ohiosenecaer.


Seneca Nation of Indians hadde per 1. mars 2008 7526 medlemmer. Det fullstendige antallet seneca-indianere er om lag tolv tusen, de fleste på indianerreservater vest i delstaten New York. Andre bor i Oklahoma eller i nærheten av Brantford i Ontario. Om lag femti personer taler seneca flytende.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]