Semi Norvège

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Semi Norvège er et Tromsø-band som hadde sin mest aktive periode i årene 1997 til 2003. Bandets musikk spenner fra '70 talls-inspirert tungrock til tilnærmet visesang, men er i stor grad jam-basert, og inkluderer elementer fra både klassisk musikk, blues, funk, jazzrock og andre stilarter. Bandet spiller primært selvlaget materiale med norske tekster, og har også gjort seg bemerket med låter som gjerne kan vare opp mot 20 minutter, og inneholde lange improviserte partier. Semi Norvège har blitt kalt "Tromsø's mest psykedeliske band", og et nærliggende musikalske referansepunkt er den amerikanske jam-band kulturen, som har oppstått i kjølvannet av The Grateful Dead og tilsvarende band.

Større Enn Elvis[rediger | rediger kilde]

Semi Norvège ble startet høsten 1996 under navet «Større Enn Elvis» og besto av opprinnelig av Hans-Peter Johnsen (gitar) (tidligere bl.a. i Claus Hüberdh, Pleasure in Pain og Berg & Dal Band), Erik Lunde (vokal og gitar), Rune Eriksen (bass) og Stein Erik Eilertsen (slagverk). I april 1997 ble Jon Erling Solheim (som tidligere bl.a. har spilt sammen med Michael Krohn i en tidlig utgave av Kjøtt, og også var med i Tromsø-bandet Madsens Kranium tidlig på '80 tallet) ny bassist i Større Enn Elvis. Bandet konsert-debuterte i juni 1997.

Den påfølgende høsten ble keyboardist Klaus Henning Oelmann bandets femte medlem, og et halvt år etter – i mai 1998 – ble Trond Emil Hansen ny trommeslager i bandet. Kort etter ble også Kebba Sosseh inkludert som perkusjonist, og sjette medlem, omtrent samtidig skiftet Større Enn Elvis navn til Semi Norvège.

Demoer og Yellow Snow[rediger | rediger kilde]

I september 1998 ble Sosseh erstattet av Pamawdo Saho på perkusjon, og med denne besetningen spilte Semi Norvège i oktober samme år inn sin første Demo CD ved NRK's studio i Tromsø. God mottakelse og stor etterspørsel gjorde at platen etterhvert fikk mer karakter av å være en regulær utgivelse.

I mars 1999 forlot både Hansen og Saho bandet, og det var duket for nye endringer i besetningen.

Med Stein Erik Eilertsen midlertidig tilbake i trommestolen, gjennomførte bandet i april / mai 1999 en "semi-unplugged" mini-turné som ble avsluttet 8. mai, med intet mindre enn tre (!) konserter to steder på én og samme dag.

I slutten av mai 1999 ble Rune Nylund (tidligere bl.a. i Lazy Zway) Semi Norvège's nye faste mann bak stikkene, og bare tre uker senere var bandet på nytt i studio. Fire nye låter ble innspilt, og utgitt på deres andre demo – "CE" – i august '99.

Sommeren 1999 ble Semi Norvège ble bandet også invitert til å delta på en samleplate sammen med fem andre Tromsø-band i regi av Yellow Snow Records. Denne platen var den første av sitt slag i Tromsø, og ble utgitt 27. september 1999.

Tout[rediger | rediger kilde]

Våren 2000 begynte Semi Norvège innspillingen av det som skulle bli deres første «ekte» plate – Tout. Innspillingen fant sted i Lille Studio i Det Lille Kulturhus i Tromsø, med Arne Lund (ex-The Cut, Karlsøy Prestegaard) som produsent. Gjester på platen inkluderte bl.a. Arne Lund (perkusjon), Christian Knudtzon (gitar), Hans Vidar Hansen (saksofon), Trond Sverris Lund (groovebox), Tore Præsteng Thuen (gitar) og Hella Oelmann (bratsj).

"Tout" ble utgitt 31.mai, og begivenheten ble markert med en release-konsert der også en lang rekke gjesteartister deltok. Platen fikk svært god mottakelse av presse og publikum, og sommeren 2000 spilte Semi Norvège på flere større festivaler i Nord-Norge.

I november 2000 var det så enda en gang tid for endringer i besetningen, og som vanlig dreide det også denne gang om trommeslageren. Rune Nylund sluttet i bandet, og etter en del prøvespillinger ble hans erstatter funnet i Thorgrim Stensland. Nylund ble senere med i bandet The North, som ga ut CD-en No Borders i 2004.

Istid / Hud mot hud[rediger | rediger kilde]

I juni 2001 platedebuterte den nye utgaven av Semi Norvège med CD Singlen "Istid" / "Hud mot hud". De to låtene på platen var blitt innspilt og mixet over en periode på tre månder våren 2001, og viste en betydelig mer "mainstream-orientert" side av Semi Norvège enn hva som hadde vært tilfelle på deres tidligere utgivelser. Gjester denne gang inkluderte Solveig Jakobsen (vokal) og Sigbjørn Sigurdson (perkusjon).

Sommeren 2001 tok Klaus Henning Oelmann et års permisjon fra Semi Norvège, og uten keyboard begynte bandet naturlig nok nå å bevege seg i en mer gitar-orientert retning. Den "nye" firemannsutgaven av Semi Norvège konsert-debuterte i september 2001.

Den vanskelige andre platen[rediger | rediger kilde]

I januar 2002 startet opptakene til bandets andre fullengde-CD. Nok en gang ble Lille Studio i Det Lille Kulturhus, Tromsø, valgt som innspillingssted, og også denne gang med Arne Lund som med-produsent og tekniker. Til forskjell fra tidligere valgte de imidlertid denne gang å satse på et røffere og mer nakent lydbilde, og å spille inn mest mulig live. I perioden januar - april spilte bandet inn fem låter. Som følge av en rekke omstendigheter utenfor bandets kontroll - bl.a.at bygningen der studioet befant seg måtte flyttes (!) for å gi plass for byggingen av nytt Rådhus i Tromsø - måtte innspillingen legges på is sommeren 2002. Bandet gjorde likevel en del konserter i denne perioden, deriblant en ny opptreden på Karlsøy-festivalen.

Høsten 2002 ble det etterhvert klart at keyboardist Klaus Henning Oelmann ikke ville vende tilbake som medlem av Semi Norvège, og kvartett-formatet gikk fra å være midlertidig til å bli permanent.

2003 gikk med til øvinger og konserter i påvente av at innspillingen av den lenge forsinkede oppfølgeren til "Tout" skulle kunne fortsette, men dette lot seg ikke realisere, og sommeren 2004 trakk også trommeslager Thorgrim Stensland seg fra bandet.

2004 til nå[rediger | rediger kilde]

Siden 2004 har Semi Norvège holdt en relativt lav profil. Forsøk på å fortsette innspillingen av bandets andre CD kom omsider i gang igjen 2005/2006, med Arne Lund som både tekniker og stand-in på slagverk, men ble nok en gang lagt på is. Hans-Peter Johnsen og Jon Erling Solheim startet i 2007 side-prosjektet Lustiga Huset sammen med Helge Normann Jakobsen på trommer. I 2008 ble både Erik Lunde og ex-keyboardist Klaus Henning Oelmann også involvert i dette prosjektet, og Lustiga Huset gikk dermed i praksis over til å bli den nye utgaven av Semi Norvège. Dette til tross, var det fremdeles Johnsen, Solheim og Jakobsen som nå utgjorde kjernen i bandet, og Lunde og Oelmanns deltakelse var mer sporadisk. Bandet har av ulike årsaker også "ligget nede" i lengre perioder.

I 2011 gikk Klaus Henning Oelmann uventet bort, og Semi Norvège's videre skjebne gikk mer er mindre inn i enn en tilstand av uavklarthet. Jon Erling Solheim var i denne tiden aktiv i ulike musikalske sammenhenger som spente fra rockeband til korps og storband, mens Hans-Peter Johnsen bl.a. var å se/høre under en Claus Hüberdh reunion i Tromsø Kulturhus 7.januar 2012. Utover dette fortsatte bandet å arbeide med nytt materiale, og på vårparten 2012 ble det klart at en ville satse på en ny plateutgivelse i løpet av høsten 2012 eller tidlig 2013, bestående av en blanding av tidligere innspillinger, remixet materiale og nye ting.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Erik Lunde: vokal, akustisk gitar
Hans-Peter Johnsen: gitar
Jon Erling Solheim: bass (1997-nå)
Helge Normann Jakobsen: slagverk (2007-nå)

Tidligere medlemmer:
Rune Eriksen: Bass (1996–1997)
Klaus Henning Oelmann: keyboards (1997-2002 / 2008-2011)
Stein Erik Eilertsen: slagverk (1996-1998 / 1999)
Trond Emil Hansen: slagverk (1998–1999)
Rune Nylund: slagverk (1999–2000)
Thorgrim Stensland: slagverk (2001–2004)
Kebbah Sosseh: perkusjon (1998)
Pamawdo Saho: perkusjon (1998–1999)

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

- Semi Norvège – Demo (1998) (demo-CD; ikke produsert for salg)
- CE (1999) (demo-CD; ikke produsert for salg)
- Yellow Snow Compilation Vol.1 (Yellow Snow RBKTIL 01) (1999) (samle-CD med 2 Semi Norvège låter)
- Tout (SN Records SN 03 / Yellow Snow RBKTIL 06) (2000)
- Istid / Hud mot hud (SN Records SN 04) (2001) (CD Single)

Relaterte utgivelser:
- Claus Hüberdh: No sleep 'till Hammerfest (Garden Snake Records GSR-001) (1982) (7" Single; Hans-Peter Johnsen på gitar)
- Pleasure in Pain: Demo (1986) (demo-kassett; Hans-Peter Johnsen på gitar / Stein Erik Eilertsen på slagverk)
- Diverse artister: Troilltampen '87 (1987) (samle-kassett med 1 live innspilling med Pleasure in Pain; Hans-Peter Johnsen på gitar)
- Berg & Dal Band: Demo (1991) (demo-kassett; Hans-Peter Johnsen på gitar / Rune Eriksen på bass)
- Lazy Zway: Demo (1994?) (demo-kassett; Rune Nylund på slagverk)
- The North: No Borders (West Records WRCD107) (2004) (CD; Rune Nylund på slagverk)