Savo Tinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Savo Tinn
Etablert1945
Opphørt 1978
LandNorge

Savo Tinn A/S var en norsk tinnvareprodusent som gikk konkurs i 1978.[1]

Bakgrunn og beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Produksjonen startet opp i 1945 i et fabrikklokale like ved Klosterheim på Bryn i Oslo. Fra midten av 1930-tallet og under andre verdenskrig hadde Josef Kussius Metallvarefabrikk holdt til i de samme lokalene.[2][3] Kussius hadde arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten under krigen, og produsert blant annet granater, deler til landminer, uniformsdekorasjoner til Luftwaffe og beltespenner til den norske nazistorganisasjonen Hirden. Josef Kussius ble straffedømt for denne kollaborasjonen under landssvikeroppgjøret. Produksjonsmidlene fra fabrikken hans ble grunnlaget for opprettelsen av Savo Stanse- og Metallvarefabrikk (Savo Metall) den 1. desember 1945.[3] Etter hvert ble «Savo tinn» en av den nye bedriftens merkevarer.

På 1970-tallet flyttet Savo Tinn produksjonen til en fabrikkhall på Granerud i Nord-Odal, der bedriften gikk konkurs i 1978.[4]

Produktsortiment[rediger | rediger kilde]

Savo Tinn produserte både finere bruksgjenstander til hjemmet, som sukker-og-fløtesett, lysestaker og annet som også var egnet som gaver[5], og pokaler og lignende premier til bruk i idrettskonkurranser[6]. Gullsmeden og formgiveren Guttorm Gagnes var en av designerne som ble engasjert av Savo Tinn.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «-Baksjøløpet ga meg levebrød». Glåmdalen. Kongsvinger. 5. mars 1994. «Men Sand Tinn har han drevet siden han i 1978 kjøpte opp mye av utstyret etter konkursen i Savo Tinn i Sand.» 
  2. ^ Bryn skole. [Skolen]. 2000. s. 45. ISBN 8299572401. «Vi hadde utsikt til Cussiusfabrikken (der Savo Tinn overtok lokalene etter krigen) og Klosterheim.» 
  3. ^ a b matslinder (17. februar 2022). «KUSSIUS STÅLRØRMØBLER – PRODUKTKATALOG FRA CA. 1937». Mats Linder. Besøkt 1. desember 2023. «Josef Kussius Metallvarefabrikk ble opprinnelig etablert på Høvik i 1928. Allerede året etterpå flyttet firmaet til Grünerløkka for å endelig etablere seg på Bryn i midten av 1930-årene. Firmaet hadde en bred produksjon. Deriblant laget man skilter, beslag, belysning, galvanisering og småvarer i tinn, kobber og messing. (---) I desember 1945 ble Josef Kussius Metallvarefabrikk reetablert som Savo Stanse- og Metallvarefabrikk (Savo Metall). Det nye firmaet produserte blant annet tinnvarer og ble senere ledende på kontorstoler. Enkelte av Kussius modeller ble videreført av Savo. Som for eksempel stumtjeneren og stol Nr. 62.» 
  4. ^ «El-No-Me ekspanderer i Nord-Odal». Glåmdalen. Kongsvinger. 24. mai 1980. s. 17. «Ettersom lokalene på Skarnes var sprengt, fikk bedriften i vinter leie en ledig industrihall på Granerud av Nord-Odal kommune til denne del av produksjonen. (---) (Firmaene Savo Tinn A/S og Sand Industri A/S gikk konkurs der etter kort tid.)» 
  5. ^ «(Annonse) Godt utvalg til jul : Nyheter!». Indre Smaalenenes Avis. Indre Østfold. 11. desember 1957. «Savo tinn. Gull- og sølvsmykker. Prydskjeer i sølv og plett. Glatte ringer. Graveringer utføres på dagen. Gullsmed Wiik, Mysen.» 
  6. ^ «Øistein Syversen vant Råsen rundt». Glåmdalen. Kongsvinger. 7. august 1978. «Øistein Syversen fra Hokåsen vant bestemannspremien fra Savo Tinn, et snaut minutt foran nestemann, Magne Myran, Lørenskog.» 
  7. ^ «Gagnes, Guttorm». Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforlaget. 1982. ISBN 8200056899.