Saunders Island (Sør-Sandwichøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saunders Island
Saunders Island
Kart over Sør-Sandwichøyene
Geografi
PlasseringSør-Atlanteren
ØygruppeSør-Sandwichøyene
Areal 40 km²
Lengde 9,2 kilometer
Bredde 6,3 kilometer
Høyeste punktMount Michael (990 moh)
Administrasjon
LandSør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, som er et britisk oversjøisk territorium
Største bosetning- (Øya er ubebodd)
Posisjon
Kart
Saunders Island
57°48′S 26°29′V

Saunders Island er en ubebodd øy i øygruppen Sør-Sandwichøyene. Øyene administreres av det britiske oversjøiske territoriumet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er 8,8 km lang og ligger mellom Candlemas Island og Montagu Island.

Øya er en aktiv stratovulkan, hvor høyeste punkt er Mount Michael på 990 moh. Vulkanen hadde et større utbrudd i 1819 og har hatt utbrudd jevnlig siden 2000, hvor det siste var i 2005. Krateret er på 700 meter i diameter og inneholder en aktiv lavasjø.

Saunders Island ble oppdaget i 1775 av James Cook, som oppkalte øya etter admiral Charles Saunders. Øya ble kartlagt av en russisk antarktisekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen i 1819.