Sannhetens evangelium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sannhetens evangelium er et gnostisk skrift fra ca 140-180.

Skriftet er, til tross for navnet evangelium, en prekenaktig fremstilling av Frelsen, og om at det er nødvendig å lære Faderen å kjenne. «Til grunn ligger en tanke om at verden er blitt til ved uvitenhet – verden er i virkeligheten ikke annet enn uvitenheten selv, som fortettet seg til materie. Når Faderen blir kjent, oppløses verden i intet. Da vender Altet – som er navnet på de barn som er utgått fra Faderen – tilbake til sitt opphav».[1] Skriftet har «en egenartet poetisk styrke».

Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen, og er muligens forfattet av Valentinus selv. Det inneholder sitater fra, eller henvisninger til, flere av bøkene i det nye testamente: Matteus, Johannes, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet, Korinterbrevene, Åpenbaringen og Hebreerbrevet.

Det er nevnt av Irenaeus i Adversus Haereses – «Mot kjetterne» – fra 185. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i Codex I blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen Gnostiske skrifter, 2002.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til Gnostiske skrifter.